Out for lunch

Da er vi besittende i Hotel Hillerøds meget koselige spisesal. I det hele tatt et koselig hotell, alle rom har veranda rett ut på plenen. Vi treffes der så ofte vi kan.  Det er ikke rett ofte. Dagen er slik at vi må mase opp om morgenen (vel, er ikke det typisk!) for enema, cd, frokost (unnskyld; morgenmad) før vi durer i vei til ABM-senteret for første sesjon – som er ugudelig tidlig. Deretter  kjører vi et eller annet sted og har picnic på lord-vis, hvit duk, etc. slik lordene som dro opp Reisaelva eller til Kilimanjaro spise i det fri. Hvor vi har den hvite duken fra? Det er selvsagt standard procedyre når vi reiser å ta med en linduk for påkommende tilfelle.

Vi har totalt seks senger til disposisjon og er kun fire personer. Trenger jeg si mer?

Så durer vi på andre sesjon på ABM-senteret. Deretter durer vi til hotellet og sløver ute på verandaen eller sover alt etter som. Dagen avsluttes med  middag. Vi prøver ulike typer og har spist kurdisk, spansk og italiensk. I dag skal vi spise dansk. Men det sier jeg bare: Intet har slått kjøttkaker i brunsaus med ertestuing og poteter klemt i sausen. Alt uten han gluten og han melk.

Det er et pjask å få til denne CD-protocol til fulle her på hotellet. I tillegg er vi i gang med en PP, den tredje totalt. Men hertingene (inkl Anka) får alt til, kreative folk man ferdes med.

Og bare så det er sagt: Jeg stortrives her i Hillerød. Det er jammen godt å være meg her. Vi har ordnet opp med gluten og tar med eget brød til morgenmad. 

En spesiell hendelse har fått meg til å tenke på ord og talemåter man kan knytte til helt spesielle mennesker – beskrivende talemåter.  Practioner Naomi på ABM her kommenterte tørt da hun hørte min offisielle diagnose fra Harstad. «They are out for lunch! They don’t count!» Out for lunch er en meget god beskrivelse av fagfolk som ikke synes å være tilstede i faget sitt.

En annen talemåte frisket mamma opp en dag: «Æ ska berre smyge non maske.» I dette tilfellet betydde det at hun skulle i de ti minuttene før vi måtte dra sjekke litt i manuset til den nye Qvigstad-ordboka. Emma Margret og Sigrid har lest korrektur. Hun skulle rette opp manuset i forhold til skrivefeil de hadde funnet. «Smyge noen masker» har vi fra Vigdis. Det betyr å gjøre litt i små ledige stunder. Av å smyge noen masker her og der blir det etter hvert et produkt. Å utnytte noen ledige minutter her og der til noe som skal bli et bra produkt.

«Ta en Gro Harlem Brundtland» er kanskje velkjent. Hun sa en gang at hun var tilhenger av nyttelast.  Når man likevel skulle noen steder tok man med noe som likevel skulle dit. Hvis noe skal ned i kjelleren heime, setter vi det ved kjellerdøra. Neste gang vi har et MÅ-ærende til kjelleren tar vi dette med. Det er nyttelast.

Pappa har med seg en talemåte fra sitt barndomshjem. «Det var som mor skikka meg til lergauk.»  Betydninga er at det var virkelig høvelig, helt passelig, helt i tide, perfekt. Hva lergauken kommer av vet jeg ikke. Kanskje talemåten er så gammel at betydninga er ukjent i dag? Som med enkelte stedsnavn har jeg ikke kunnet unngå å høre. Eller at den er så lokal og i sin tid at den nå er ukjent.

domantrener

PS. Mamma påstår at varme er oppskrytt og går halvnaken.  Anka går godt påkledd. Det samme gjør jeg. Pappa går i det samme uansett. Temperaturen må variere svært mye for at han skal skifte klær.