En
reisebeskrivelse kan ikke være en kronologisk oppramsing kun. Man må krydre
kronologien om man velger å følge den. Eller man kan, slik mange forfattere
gjør det sjonglere mellom ulike tidsepoker. Det siste passer ikke inn i denne
bloggen så jeg går for punkt 1: krydre kronologien og kanskje spissformulere
til det ytterste.
Vi dro altså
torsdag morgen med de vanlige rundene fra mamma (og vel også fra meg) om at man
skal møte i tide. SAS har mange gode sider, men det å vente på
enkeltpassasjerer er ikke en av dem. Følgelig hadde vi de normale reiseforberedelsene
hva møte i tide angår. Denne gangen hadde alle skjerpet seg. Jeg skjerpet meg
grundig slik jeg alltid gjør – men dessverre vises det ikke at jeg gjør mitt
beste. Noen ganger gjør jeg mitt beste så grundig at pendelen slår andre veien,
med et resultat enhver kan tenke seg. Jeg anbefaler ikke folk å gjøre sitt
beste. Det holder med bare å gjøre. Det var jeg. Mamma gjorde også sitt beste.
Hun var ferdigpakket kvelden før vi reiste. Vanligvis pakker hun om morgenen
mens jeg varierer mellom å være oppgitt og fly forbannet for det. Pappa gjorde
også sitt beste. Han er den vi alltid må mase på for å komme i tide. Denne
gangen hadde han bestilt drosje så tidlig at vi satt ved utgangen en og en halv
time før flyavgang. Neste gang skal jeg ikke mase på ham om dette med god tid.
Apropos,
uansett tidligere hensikter hopper jeg nå litt i tid. Det er lørdag formiddag
og vi sitter på et stille fellesrom på P-hotell og blogger. Vi skulle ha hatt sesjon
med Leonid Blyum klokken 9.30. Nå er klokka 11.30 og rette vedkommende kom
akkurat nå uten noen hast og hentet seg kaffe. Nr to, vi, skulle egentlig
startet halv ni. Hva sier man om det sett i lys av dette med å komme i tide.
Akkurat nå starter han med dem han skulle starte med 8.30, så vi har en times
venting til. Men heldigvis har vi bloggen, og om det blir for langsomt, kan jeg
sette meg og betrakte de eksotiske omgivelsene utafor her – i alle fall etter
de lydene jeg hørte i går kveld da jeg prøvde å sove på vårt faste rom her. Det
rommet har vi bodd på i minst fem år hver gang vi er på ABR, så vi vet for
eksempel lett hvor å finne de få kontaktene som er på dette meget nøkterne
hotellet. Stikkontakt for C-pap-en for eksempel: dra fram den ene senga så
finner du den. Nå leter vi ikke lenger, vi vet.
Da hopper
jeg tilbake til kronologien, og vi er ankommet Gardermoen, har dratt inn til
sentrum, sjekket inn for å bli kvitt bagasjen før vi dro videre til den
nålestikkeren vi stikker innom når vi er i Oslo. Jeg hadde etter det planlagt å
spise hos kurderen på hjørnet rett nedafor her. Han har utmerket fish and
chips. Men ting skar seg, for en av oss nektet å gå ut å spise og ville sitte
med føttene på en krakk på vårt velkjente hotellrom. Følgelig gikk pappa ut og
hentet take-away hos kurderen på hjørnet.
Joda,joda,
jeg vet kronologi er kjedelig, men nevner likevel at kronologisk dro vi neste
dag og prøvde cranio sacral her i Oslo, pluss også en runde på Smartbrain.
Cranio sacral har vi tidligere bare tatt på Family Hope Center. Om kvelden kom
Sigbjørn innom hotellet. Han er i Oslo på et seminar, og jeg fikk presentere
min forfatterstorebror for mine kolleger her.
Hver gang vi
reiser enten på ABR som nå eller på FHC som vi gjør i januar, har jeg det jeg
for meg selv kaller kollegatreff. Kolleger jobber gjerne med det samme, og her
treffer jeg dem som gjør det samme som meg. Vi utveksler erfaringer og gir
hverandre gode tips slik kolleger gjør det. Ellers har jeg i det daglige langt
til kolleger. Den nærmeste holder til utafor Tromsø, så er det noen i Karasjok
og sørover må jeg til Ålesund for å treffe kolleger. Det sier seg da sjøl at
disse treffene her er virkelig verdifulle også av andre grunner enn nytt
program eller nye øvelser.
Tida har
gått. Det nærmer seg min tur tror jeg for evaluering hos den dyktige, men akk
så morgentrege Blyum. Etterpå er det praktisk program og tilrettelegging av
det. I morgen reiser - vi når vi likevel er i området - til Danmark på
Scandinavian Centre of Neuromovement.
Dette er
årsaken til at jeg ikke fikk beveget oss til å reise i jula i år som i fjor.
Noen, den samme som nektet å gå ut torsdag kveld, nektet å reise bort i år
siden vi reiser i midten av januar på Family Hope Center.
domantrener
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar