Endevending

Hvis dette skulle ha vært et teaterstykke der man skulle begynt med en scenebeskrivelse, ville denne for vårt vedkommende nå vært slik: Nyoppført feriehus i Fredensborg, innklemt mellom masse annet. Utsikt alle veier: Neste innklemte feriehus. Innomhus: greit og moderne stue-kjøkkenløsning. Rimelig godt bad med dusj og toalett. Oppe to greie soverom under skråtaket. Trapp er vi vant med. det gir gratis trening. Meget ålright sted å bo.

Mamma hengte ut på verandaen oppe – den er stor og romslig – dynetrekk og putetrekk til lufting før vi la oss. I henhold til hennes meget fine nese luktet det billig og mye vaskepulver, og vi ville ikke ta sjansen for et allergiutbrudd her.

Da er vi altså igjen i Fredensborg, og har denne gangen valgt å bo i Fredensborg og ikke i Hillerød slik vi gjorde sist. Scenen er helt ok hva beliggenhet angår, siden vi ikke skal hverken ligge på stranda eller gjøre andre eksotiske ting. Vi skal to ganger daglig innom Scandinavian Centre of Neuromovement, og det blir ikke tid til så mye annet enn at att og fram mellom senteret og vårt danske feriehus.

Ikke for å ødelegge kronologien, men bare for å ta et kort tilbakehopp. Det er en opplevelse å erfare Leonid Blyum når han gjennomgår kroppen, knokler, bein, muskler og strukturer synes selv jeg som er den som blir gjennomgått bit for bit. Han er meget dyktig og kunnskapsrik, og det er han som leder ABR Belgium. Jeg vil anta det er interessant også for de som ser på når han demonstrerer på kroppen min strukturelle endringer siden hans sesjon forrige november. Det tas masse bilder, Han kommer en gang for året til en undersøkelse og etter hva den viser strukturerer han neste års ABR-trening. Det ville sikkert vært interessant for noen og enhver som driver med trening og en gang om året få en gjennomgang av det fysiske legemet. ABR og Leonid Blyum gir en god dag i annet enn den fysiske kroppen. Skal man ha sjekket noe annet, må man innom en annen ikke-godkjent behandlingsform,  for eksempel cranio sacral som jo også jobber med fysisk kropp, men med flyten av spinalvæske.

Vi pleier jo ha assistanse på flyplasser når vi reiser, og i Danmark har vi til nå blitt møtt med en flyplassbil. Det syns jeg er mye tøffere enn å bli møtt med en rullestol. Da vi kom i går, tenkte jeg på noe vi hørte da vi kom til Oslo torsdag. På Gardermoen er det alltid 20 fulltidsassistenter på jobb. Folk reiser mer og mer, også de som trenger assistanse fra flyet. I flyplassbilen tenkte jeg på akkurat dette – folk reiser mer og mer, og behovet for flyplassassistanse blir tilsvarende stor. Den unge føreren av flyplassbilen måtte delvis tute seg fram. Akkurat det var ikke så rart, men han måtte mange ganger tute flere ganger før de foran ham langsomt ga plass. Man er blitt så vant med flyplassbilene og tutingene at man er blitt som elgene rundt huset hos oss. Man flytter seg ikke ved første tut.

Dette stedet er visstnok et ørretfiskeriopplegg. Her skal være en ørretdam man ikke får lov til å gå til  sånn uten videre, står det. Muligens betyr det uten å ha betalt for å få lov til å fiske x antall ørreter samt å leie en fiskestang. Strøm og vann leier vi med 50 danske kroner på dag. Luften vi puster i gratis.  Pussig dette med strøm og vannleie. Det er første gang jeg har opplevd det. Totalt sett svarer det ikke til bildet jeg har pluss erfaringer med dansker som rause og romslige folk. For eksempel fikk vi da vi ankom Kastrup vår leiebil oppdatert uten tilleggskostnader antagelig siden vi er trofaste Hertz-kunder. Det har vi vært siden vi forlot Avis etter at vi med mye plunder fant den bestilte leiebilen under en snøhaug på Sola lufthavn. Det ble dråpen. Siden har vi vært fornøyde kunder hos Hertz.

Nå antar jeg det er manipulert ørret, et slags ørretoppdrett man fisker fra i den dammen like ved her.. Høres tvilsomt ut at den lille dammen er full av naturlig ørret i fri tilstand. Dette må være – om de ikke allerede er i gang med det – et tips for revejakta i England. Det må etter hvert ha blitt tynt med rever der. Sannsynligvis har de et reveoppdrett, en revefarm man kan hente ressurser fra til revejakta.

domantrener

P.s. Min lillebror i ånden, Simen, har kommet ut med sin første CD med egenproduserte tekster og musikk. Dette er et hett julegavetips folkens.

Vi opplever ganske mye, vi tre. Det viktige er å ha alle sansene åpne, både de fem fysiske og alle de andre. Det er utrolig hva man da kan erfare. For eksempel pleier vi leie fastpris/lavpris drosje til Gardermoen fra hotellet. Det blir billigere enn flere bussbilletter, og mer praktisk også. Som vanlig pleier vi be hotellet bestille. Denne gangen fikk vi en drosje som ikke hadde noen godkjent drosjemerke eller noe slikt. Men til gjengjeld hadde den en del rimelig synlige bulker og delvis endret dørfasong. Nå er ikke jeg den rette til å vurdere en bils utseende. Der sitter jeg i glasshus. Men på tur til Gardermoen fikk vi bekreftet at både gassen og bremsa fungerte og at sjåføren var kjapp mellom filene. Ikke noe å si på reaksjonstiden der. Men vi ankom Gardermoen safe and sound. Likevel mumlet noen om at vi neste gang sjøl skulle ringe etter fast lavpris-drosje.

I morgen tidlig bærer det til Scandinavian Centre of Neurofeedback.

God natt