Hvordan å måle avstand

 

Dette er historien om han som ikke er og aldri har vært så langt hans minne går, en morgenfugl, og som sleper seg opp med oppbydelse av alle de kreftene som burde være reservert for resten av dagen. Men så er saken at denne stakkars B-mannen har noen sesjoner på senteret her før min venn Fanden har fått fumlet sko på beina – noe som tar tid siden noen mener å vite at han har hov i alle fall på den ene foten.

Men i alle fall – før han har fått sko på beina sitter jeg klar på senteret – noen dager. Så går det som det går. Straks jeg legger meg på behandlerbenken, sovner jeg. Det skal man helst ikke på ABM. Man skal være seg bevisst de bevegelsene som skjer, og hjernen skal få finne plass å lagre dem, en knagg å henge dem på. Der er det forskjell på ABM (Anat Baniel Method) og ABR (Advanced Biomechanical Rehabilitation) der man gjerne må sove mens noen jobber med strukturene.

Vel, slik var den en gang, en morgen, der jeg sovnet. Neste gang vi skulle møte tidlig slo Plan B inn siden Plan A – en naturlig våken Magne grytidlig på en benk ikke førte til annet enn at jeg sovnet, og da var mye av den sesjonen ABM bortkastet. Men som sagt, en ny plan, en ny strategi, ble igangsatt. I morgenjuice fikk jeg to spiseskjeer kaffe. For denne kroppen var det krutt, og jeg var våken og klar.

Nå er det morgen, og atter møter jeg tidlig, og atter har jeg hevet inn to spiseskjeer kaffe. Så nå er jeg fit for fight og på god vei til å bli drug addict. Er det ikke sånn det begynner? Først litt, så krever kroppen mer og mer for å holde tempoet.

Men nå må vi komme oss ut i bilen og ta de ti minuttene det krever gjennom dansk og pent landskap fra Ørretfiskeriet til ABM-senteret.

Hei sitten.

 

Dager har gått her i Fredensborg. Vel, ikke akkurat bare i Fredensborg. Vi har nemlig gjort en oppdagelse av de helt store og som vil med tiden komme i norske historiebøker: Danmark er et lite land. Ok, ok, det vet alle, men saken er at man må sette ting inn i proporsjoner. Hva er egentlig et lite land? Man må ha noe å måle det mot, en slags målestokk for å si det slik. Og her er vår oppdagelse. Vi setter som målestokk en gjennomsnittlig skånlendings generelle utfart. Vi bor altså her i Fredensborg, og i går var vi så tidlig ferdig på ABM-senteret at vi bestemte oss for å kjøre først mot øst til vi traff Øresund. Så nordover langs kystlinja til den svingte mot vest og fram til Gilleleije og Kattegat. Dette hadde vi funnet ut var en gammel fiskerihavn – naturlig når ser på kartet – og man hadde der idylliske fiskerestauranter. Der skulle vi spise proklamerte en av oss. Jeg bare nevner at det var personen bak rattet, så er ingen nevnt ved navn. Av alle de flotte og tradisjonelle fiskerestaurantene i Gileleje ble restauranten Far til 4 valgt. Vi programmerte GPS’en dit og snek oss sakte langs kystlinja mot Gilleleje. Ja, hva kan man si. Da vi kom til målet, var det et byggeområde med utsikt til store kraner – jada de hadde mat. Nå blandet baksetet seg inn i forsetets disposisjoner og antydet at det var litt sært å ha kjørt til Gilleleje for å se inn i et par byggekraner. Pappa og jeg i forsetet er kloke og vet når vi er slått, så vi snudde og kjørte 200 meter tilbake til en kinesisk restaurant. Der spiste vi noe som ikke på noe vis minnet om dansk fiskertradisjon. Etterpå drakk noen kaffe, og noen spiste dessert. Jeg nevner dette for å anskueliggjøre at vi brukte en god del tid der på restauranten før vi fortsatte rundturen sørover mot Essrum sø og Fredensborg.

 

Da er jeg tilbake til dette med en målestokk på lite, og at Danmark er et lite land. Vi brukte totalt knapt fire timer på dette, og enda måtte vi stå på grunn av en ulykke da vi kjørte mot Helsingør, og så måtte vi ta en omkjøring. For så å komme til konklusjonen, det man måler mot, er dette omtrent tida vi ville brukt om vi kjørte til Nupen for å spise, og siden vi skulle turiste ville vi brukt gammelveien inn til Harstad langs kysten.

Opplivet av den store oppdagelsen om at man kunne legge en nordnorsk hverdag som mal på hva et lite land er, la vi i dag etter at vi var ferdig på senteret i veg mot vest i Nord-Sjælland. Siden vi i går hadde vært ved Sjællands nordligste punkt, Gilleleje, bestemte vi oss for i dag å ta vestligste punkt, Hundested som ligger ut mot Kattegat  på spissen av en halvøy som minner om Kolahalvøya i Russland, men selvfølgelig atskillig mindre geografisk og med snuten mot vest mens Kola vender snuten mot øst.

 I den målestokken jeg nå synes skal bli innført som standard, var dette et sjokk å se da GPS-en kalkulerte avstanden: 34 km. En liten Harstadtur for oss i Planterhaugen. Vel framme skulle vi ta en liten kaffe-juice pause, og baksetet så seg ut en enkel kafe, men jeg er et luksusdyr og skyndte meg å bryte mot en kinesisk restaurant. Siden det var en restaurant, gikk det ikke bare an å ta en enkel kopp kaffe og et glass juice, så atter en gang spiste vi vel og lenge en frokost – NB frokost i Danmark er lunch på god nordnorsk eller formiddagsmat som det hette før vi i Nord-Norge lærte å snakke internasjonalt. Også her ble det kaffe og dessert, og oppholdet ble ytterligere forlenget av at restauranten ikke tok visa-kort. De tok dan-kort som vi ikke hadde, og heller ikke hadde vi kontanter nok. Følgelig gikk pappa ut til en minibank. Jeg nevner alt dette for å vise at vi brukte tid i Hundested.

 Så snudde vi heimover, og denne gangen ville vi nord for Arressø. Følgelig fant vi en høvelig by og en høvelig adresse og ba frøken GPS om å geleide oss dit. Slik var vi sikker på å komme på nordsida av innsjøen siden vi på tur til Hundested kjørte sør for den. Så ble frøken GPS programmert til Helsinge, og derfra skulle vi kjøre hit. Nå aksjonerte frøken GPS på alt dette og gikk stå-modus. Uten GPS la vi så i veg med kart og lupe, og med bare en liten feilkjøring kom vi hit til Ørredfiskerriet i god tid til å sitte på verandaen og nyte ettermiddagssola. Målestokken også denne gangen er en knapp Harstad-tur med innlagt feilkjøring mot Kvæfjord.

 

Da er jeg kommet til den konklusjon at en tur over til nordspissen av Jylland, til Skagen, er en dagstur en veg. Ikke at vi tar det denne gangen, men hvem vet. I alle fall proklamerte baksetet at Helsinge syntes å være en flott by og at vi neste gang skulle ta en dag der. Og så ligger det bare vel to mil unna.

 

domantrener

nei, sol-isten

for jammen er det blitt flott vær her.

 

PS. Det spønky i denne settinga er at ingen tør snakke om hvordan vi skal komme oss til Amager og Kastrup hvis ikke GPS-en begynner å fungere igjen.

PSS.  En sak jeg har sett er alle de flotte små tjerna som ligger her og der i et ellers ganske flatt landskap – om man da legger skånlands mal på det.

Tenk bare på det supre lille tjernet vi or ved siden av. Den neste som antyder ar Danmark har et lite nyansert landskap skal få seg en dragar midt på kjeften

• oi jeg får begynne med min egen sleivkjeft, men så er det slik at jeg ofte sleiver det jeg liker.