Nå er vi halveis i lpet her på Ørerdfiskeriet. Nå er vi kommet til det stadiet der dagene forsvinner som dugg for sola. Plutselig er det som i starten syntes som en lang sesjon, over. En dag er altså ikke det samme som en dag. Når det lakker mot slutten er det tilsynelatende kortere og kortere. Snakker du med eldre folk, sier de det samme. Et år går mye fortere enn før. Tida er altså relati. De som måler vitenskapelig, får det ikke med seg.
Det er forresten ikke alt som lar seg måle vitenskapelig slik som mennesker er skapt. For de menneskelige følelser gjør alle beregninger uforutsigbare. Se bare i politikken, for eksempel i valget i USA hvor alle kloke og lære dømte "the Donald" nord og ned. Der gikk hele ekspertpanelet fem på. Nå vet ingen hvordan valegt ender, så vi må bare
Her i huset venter en god frokost, nei forresten, siden dette blir dagens første måltid må vi kalle det morgenmad slik de sier her i landet. Frokost er som kjent lunch på dansk. Språket er jo ellers en slags norsk bortsett fra at de fleste setter ordene i halsen når de skal uttale dem. Ikke alle, for det er forskjell på Johannes på instituttet og Jørgen som bestyrer her på Ørredfiskeriet. Danskene sier forresten ”Jørn” i
stedet for å uttale det som vi gjør: Jørgen, som er den fullstendige uttale. Anja så et epletre ved utkjørselen fra Ørredfiskeriet og fikk lyst til å forsyne seg. Pappa spurte Jørgen eller Jørn om vi kunne plukke. Han sa: ”Hvad sa du?” og pappa fant ut at han måtte danske og sa: ”Må vi plukke epler fra treet?” Da svarte Jørgen eller Jørn at det møtte vi gjerne. Altså en nyanseforskjell mellom dansk og norsk det er viktig å være klar over. Gruble på den kjære lesere. Nå må vi kaste oss over frokosten før det blir for sent. Nei,
hva sa jeg? Morgenmaden, selvfølgelig.
domantrener
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar