Hardt liv...

Hardt liv å være på tur – og notabene, det er forskjell på tur og reise.  Vi reiser til Danmark på f.eks.  ABM-senteret. Vi reiser dit. Joda, jeg har hørt man reiser jorda rundt og kan akseptere at man bruker ordet reise for noe som egentlig er å være på tur.

Vi er nå i Guovdageaidnu. Vi er på tur, og å være på tur er noe annet enn å reise. Helt klart et annet liv. Vi er på tur i Finnmark og har første overnatting her i Guovdageaidnu. Man merker på kroppen at man er på tur. Jeg for eksempel kan ikke ta en «litt til» i senga om morgenen fordi jeg har vært dum nok til å ha en del ønsker om hva å gjøre her. Følgelig er dette med litt mer tid i senga ikke noe som hører til i en tur, i alle fall ikke i denne turen. Grunn god nok. Skal man ligge i senga, kan man gjøre det heime.

Vi startet i går på vanlig vis. En av hertingene, jeg nevner ikke navn, mente vi skulle sitte i bilen kl. 10 for å komme fram til Guovdageaidnu i rimelig tid.  Da klokka nærmet seg ti, lempet den samme hertingen kofferter og mat inn i bilen med dødsforakt. Resterende turgjengere måtte bare løpe halvpåkledd og halvsulten med mobilen i handa for å komme seg inn i bilen før den rullet ut av gårdsplassen. kl. 10.04. Egentlig ikke noe å skrive om. Det er dagligdags når vi skal på tur.

Ser jeg bort fra en nødvendig tissepause – noe som måtte skje fort – raste vi non stop til Kiruna og inn på Samegården der vi var for sein til en avtale. Sier ikke mer om den saken.

Da dette var gjort, ble temperaturen såpass mild at vi kunne spise middag i ro og mak. Vi durte inn på kulturhusets store og flotte kafé. Stor, flott og matlaus slik det var på en gård der min bestemor i sin meget pure ungdom var tjenestejente. Stor, flott og matlaus. Den gården hette bare Matlaus på undergrunnsspråket. Anja klarte å kreiste ut en kopp kaffe fra dem før vi sjanglet til en liten thai-kafé for å høre om de hadde middag. De hadde. Nydelig mat som Kongen av Thailand var øverste beskytter for der han tronte på veggen like overfor bordet vårt. Dronningen var ikke der. Kulturforskjeller. Kulturforskjeller. Her i Norge troner Dronnngen vel så mye som Kongen.

Tradisjoner tradisjoner sa Tevje i Fiddler on the roof eller var det selve fiddleren som sa det der han balanserte på et hustak med fela si. Uansett, tradisjonen er at vi aldri kjører forbi Den goda härdens kyrka i Øvre soppero. Nå er det to år siden vi var der. Da overnattet vi, husker jeg. Jeg aner ikke når vi første gang stoppet der, men siden har det blitt en tradisjon, noe man alltid gjentar. Det fortelles at en gang i min pure ungdom sovnet jeg i rullestolen mens vi var der. Følgelig lånte de oss omkostningsfritt et rom i kjelleren. Der har de utleierom, og der kunne vi sove før vi dro videre. En annen gang var det stengt og de holdt på å rydde etter et lukket lag. De så oss, åpnet og bød oss på rester etter dette selskapet – omkostningsfritt. Denne gangen var det også lukket, og de hadde ikke mat, men da de så matkista vår, lånte de oss et kjøkken hvor vi laget mat og spiste. Tips: Stikk innom denne kirka. De har matsal, dvs de er også en kafé. Bygget er meget spesielt, kirka likeså.

Senere skjedde ikke noe før vi seint på kveld eller mot natt snublet inn på ei hytte i  Guovdageidnu og rett i seng.

domantrener