Fra Frederikshavn til Fredensborg på to dager

Ja, da er Danmark tilbakelagt. Det vil si; vi har rast gjennom store deler av landet fra Frederikshavn til Fredensborg. Det begynte for tre dager siden. Da vi gikk den lange marsjen fra båten i Fredensborg til parkeringsplassen i enden av verdens lengste landgang på cirka 2 kilometer. Underveis fant vi heldigvis en benk hvor vi kunne sitte og ha en rast. Skiltet over benken var litt artig, for det sto noe om at det var forbudt å sitte her og drøye tida. Kanskje var det en fotballdommer som hadde satt den opp.

Siden vi ikke kunne få leiebil i Frederikshavn gikk pappa til togstasjonen i nærheten for å sondere terrenget, som han sa. Til min store forbauselse kom han tilbake med drosje. Jeg hadde sett for meg at jeg måtte slepe meg et par kilometer fram til togstasjonen også.

Overraskelse nummer to: han hadde besluttet at vi skulle ta drosja helt fram til Aalborg lufthavn hvor vi var lovet en leiebil. Pappa kan av og til gjøre det helt rette. Så fikk vi etter litt fram og tilbake en skikkelig rommelig leiebil. Anja sier at det er en Renault, og hun satte seg bak rattet med den største selvfølge med meg ved siden av i forsetet. Pappa ble henvist til å små duppe i baksetet. Reiseleder var han likevel for han insisterte på å komme til Silkeborg innen klokken ett for å se den berømte Hjuldamperen som etter ruta skulle gå derfra til Himmelbjerget på denne tida. Vi hørte en litt skuffet mumling der bak oss etter hvert som det ble mer og mer klart at vi ikke rakk fram i tide. En bitter undertone om at dette var en gang i livet - og likevel 20 minutter for sent. For å gi pappa et plaster på såret gikk jeg med på en tur innom det lokale museet hvor det visstnok befant seg et historisk lik gravd opp fra myrene i nærheten. Vi hadde nettopp satt oss til ro utenfor museet mens Anja var kjørt for å finne en parkeringsplass. Da satte pappa i et skrik og rente av gårde mot havna med meg på slep. Det viste seg at den berømte hjulbåten nettopp var lagt til kai. Vi kom oss fram til elvekanten og kunne beskue båten på den andre siden.

Museet var ikke min drømmeopplevelse, men vi fikk se det berømte liket av en mann som ble hengt trehundre-og-femti år for Kristus. Men jeg synes repet rund halsen så ut til å våre nyere dato, og liket så ut til å være av plastikk. Men ifølge museet var det altså ekte. Etter slik å ha sett Nord-Jyllands største attraksjoner, var pappa fornøyd og ga oss to i forsetet fripass til å kjøre videre sørover. Det viste seg at solen snart stod i nord og snart i sør alt ettersom vi dreide rundt på landeveiene. Til slutt ga vi opp å finne veien og stanset ved en enkel landevegs-kro. Jeg var skrubbsulten og kunne spise hva som helst. Det ble fish & chips. Etterpå fikk Anja GPS-en til å lose oss til et hotell utenfor en liten by lenger sør. Det nærmet seg kveld da vi kom dit, og pappa gikk inn for å høre på priser, for dette som så ut til å være et dyrt og eksklusivt hotell. Han kom ut med et halvpristilbud som enhver ville takket lykkelig ja til. Men den gang ei, pappa ville sveipe en tur langs kysten for eventuelt å finne en liten utleieleilighet ved havet. Etter en drøy halvtime uten noen annet enn en nokså øde landevei, kom vi til et lite sted ved havet som het Juelsminde. Der fant vi et billig bed & breakfast som tilbød rom med køyesenger og do og bad på gangen. Jeg fikk hjertet i halsen, men enda en gang viste pappa seg fra den rause siden og ba oss vende tilbake til hotellet. Så fikk vi endelig slappe av og sove komfortabelt på et firestjerners hotell med en god frokost før vi startet på dag to i Danmark.

Det ble en regnværsdag hvor vi stort sett suste langs motorveiene fram til Svendborg for å hendte solisten hos Greg på Family Hope Center. For kvelden nådde vi Ørredfiskeriet og fikk installert oss der i kjente omgivelser. Snipp, snapp, snute så var ferieturen ute. Nå begynner hverdagen med ABM, solisten og senere møte i Family Hope Center.

domantrener