Da er jeg igjen i sofaen i Paradis 17 etter det som virket
som en hasardiøs drosjetur. Vi bestemte oss nemlig for å dra ned til sentrum
for å spise middag, og der er det ikke bare å finne en parkering når man er
ukjent og ikke engang vet hvor man skal spise. Jeg har for min del aldri sett
slik bilmengde i gatene, parkert med 15-20 cm til neste bil. Følgelig tok vi
drosje ned, sa vi skulle spise middag, og ba hertingen kjøre oss til et høvelig
sted. Han lempet oss ut in the middle of nowhere hvis man kan kalle sentrum i
en by det. Men det var in the middle of nowhere for det vi skulle gjøre, for
han lempet oss ut i et område der man bare pimpet, men mat var det ikke. Anka
hadde fått kortet hans siden han regnet med at han skulle kjøre oss heim
etterpå. Etter at vi hadde travet og gått og leita etter et sted med mat, sa
mamma at om han så var den siste sjåføren i verden, måtte helvete fryse til is
før han var aktuell. Nå var dette lett å si, det for det er svært lett å få
drosje her. Fem minutter - og de er på pletten.
Vi hinket og lette etter et sted med mat. Pappa begynte å
danne en egen speiderfortropp som dro ut og rekogniserte. Speideren kom til
slutt tilbake og hadde funnet et sted et stykke unna. Der hadde han reservert
et bord til oss. Luksuriøst og med havet like ved. Lukseriøse priser og seigt
kjøtt. Men skitt au. Det var i alle fall mat. Og om man ikke ble mett av det
seige kjøttet, hjalp prisene godt på så man fyltes opp til halsen.
Da vi var ferdig og skulle dra heim, dro Anka opp kortet hun
hadde fått, men helvetet hadde enda ikke frosset til is, så restauranten fikset oss en
drosje. Og som sagt: fem minutter etter var hun der. Nå kjører folk fort her,
men denne tøtta tok prisen. Hun hadde full guffe, og der hun måtte bremse, var
det en fingerlengde fra bilen foran oss. Men hun var proff, og jeg var ikke
redd. Dessuten hadde jeg vært på do, så det var ikke jeg som holdt på å tisse
på seg i svingene.
Og nå er vi her og jeg skal snart i seng. I morgen møter vi
på ABM en time senere. Det synes som om hele kvartalet der ABM holder til huser
alternative praktikere. En svær park med fontene er like utafor. Der kan man om
man vil slå i hjel tid mellom sesjonene – noe vi har gjort et par ganger. Vi
har til og med sovet der. I morgen har vi nest siste dag på senteret så tar vi
to dager ferie før vi snur heimover.
domantrener
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar