Doting

 Det er fredag, og fredags-følelsen holder på å senke seg. Dere vet, den spesielle snikende følelsen av at det snart er helg. Snart har man fri. Samtidig med at fredagsfølelsen sniker seg inn gjør man seg mentalt klar til helg, både fysisk og desslike. Arbeidslysta er omvendt proporsjonal med nærmende helg. Fysisk går man «langsommere» i sitt arbeid. Man doter en del. Dote er et gammelt ord fra Markebygda og kanskje det er fra samisk, man arbeider så sakte man kan. Det er om å få tida til å gå ikke arbeidet. Akkurat nå doter jeg. Denne bloggen fyller dotingens hensikt: få tida til å gå. Det er samme prinsipp når enkelte bedrifter har noe de kaller fredagskaffen klokken to. Da har man egentlig avsluttet arbeidet mentalt. Man tar denne fredagskaffen og etterpå gjør man i praksis skit og ingenting før man tar helg.

 

Nå lurer jeg egentlig, vel jeg prøver desperat å finne noe å blogge om – dere vet, doting. Jeg må dote litt til.

Så er jeg så heldig at vi har besøk, noe som gjør en naturlig doting.  Snakk om griseflaks. Det er virkelig en flott doting, for man blir så glad for det, og tida går fort i hyggelig selskap.

 

Men nå har jeg tøyd strikken langt nok. Tøyer jeg den mer smeller den tilbake i fjeset på meg.