Nå får mitt stakkars hode det travelt. Det krever sin mann å
omorganisere sine planer og tilpasse dem nye forutsetninger. Slike ting har
bedrifter konsulenter til å gjøre. Jeg har bare mitt stakkars hode. Jeg tumler
alltid med planer for hva som skal skje utenom hverdagen på instituttet. Der
trenger ikke jeg gjøre annet enn møte på jobb. Men hva fritid og reise angår er
jeg alene – føles det som – å drive verket framover. Hvis ikke jeg var pådriver
der, satt vi her i skogen glad og fornøyd 2/3 av oss.
Jeg har jo en liste over reiser. Vi skal besøke Ernesto i Pisa
og Nermin i Bosnia. Så ligger Island på lista. Dette er i tillegg til
offisielle reiser – noe jeg ikke teller som ferie – noe det heller ikke er.
Nå er det jo slik at Bosnia og Pisa dessverre ligger i de
middelhavsstrøk mamma nekter å reise til på minst ett år. Hun sier kroppen må
få glemme at Palma ga henne en matforgiftning der ting rant alle veier. Kroppen
må få koordinere de nye opplysningene og innarbeide dem. Følgelig, hvis jeg
skal få henne med på noe i løpet av vel ett år…. Så der står saken. Jeg må nå
kaste om på planene, finne nye mål og det mest krevende av alt, motivere for
mine nye mål.
Vel overstått påske med et sukk
domantrener
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar