Der ble jeg
bedt om å klappe til kai - hvilket jeg håper betyr at jeg setter meg i ro og
gjør den bloggen jeg har meldt jeg vil gjøre før vi legger ut på måfå i dag.
Vel, måfå og
måfå, fru Blom. Sjåføren har en plan, og selv om han sier vi skal diskutere
hvor vi drar, har jeg en følelse av at det er klappet og klart og at denne
diskusjonen bare er et spill for galleriet. For når vi reiser slik og leier bil,
er pappa den eneste som kjører. Følgelig føler alle at sjåføren har de
privilegier det er å bestemme rutene. Mamma i baksetet pleier si hun sitter på
og vet ikke annet enn å avlese GPS’en. Selv jeg i forsetet blander meg ikke opp
i det.
Da er dagens
– morgenens - korte blogg gjort, og vi
skal nå liksom diskutere hvor vi drar i dag. På en slags måfå.
domantrener
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar