"Den nordnorske våren har sala sin hest" (Stangnes)

På Facebook ser jeg at snøen smelter villig vekk i bakkene i Borkskogen. Det er våren som kommer. Hvordan det er i bakkene eller bergene her ved Magnebo vet jeg ikke for vi har i vinter ikke vært på den siden av huset.

God skolelærdom er at mars, april og mai er vårmånedene. Et kikk ut av vinduet synliggjør at den oppdelinga ikke er laget her, like lite som at blåveisen er den første vårblomsten. Det er nemlig også et folkelig syn på våren når den første blomsten kommer. Her er det hestehoven. Astrologene definerer våren som perioden mellom vårjevndøgn og sommersolverv. Hvis wikipedia har rett, er det i år perioden fra 18. mars til 20. juni. Dette gjelder på den nordlige halvkule. Meterologene har en annen inndeling. Våren er fra den dagen gjennomsnittstemperaturen på ett døgn er over 0 grader og til det overstiger 10 grader.

Et annet vårtegn leser jeg, er når knoppene brister på trær. Det gjelder ikke her for når bjørka spretter er det plutselig sommer. Jeg tør nesten ikke i disse corona-tider nevne et annet helsemessig vårtegn. Hvis man er syk og skral, gammel og veik-helset tenderer man å dø om våren. Det er som om menneskekroppen ikke klarer følge vårens tempo. Dette gjelder særlig i nord. Her er jo våren så intens at man nesten kan miste pusten. Man holder pusten – og plutselig er sommeren her.

For mange er det et tegn på vår at man får lyst til å plante og styre med jord. Her i huset er det potetåker. Det er et sikkert vårtegn når den kommer på tale. Følgelig er det vår nå selv om det er snøskavler ute. Vi har med ett unntak alltid hatt en liten åker nær huset der vi kunne hente dagens nypotet. Selv den sommeren vi bodde nede i gammelhuset, fikk vi laget oss en liten åkerlapp på bakkekanten. I fjor hadde vi ikke åker, for det var umulig her. Det var en byggeplass med materialer og grusdunger. Men nå begynner det å klø i potetfingrene siden den nord-norske våren er på tur. «Den nordnorske våren har sala sin hest» sier Helge Stangnes i et dikt noen nettopp leste, inspirert av tanken på potetåker. Vi vet ikke helt hvor vi kan ha åkerlappen her. Her er mye berg, men kjenner jeg hertingene rett i denne saken bestiller de omså jord tilkjørt og skjøtter ikke penger uansett kor knipen de ellers kan være. At den poteten koster mer enn gåselever og russisk kaviar tør i hvert fall ikke jeg antyde. Jeg bare flirer av hele potetåker-opplegget. Og dette i en tid da trendene Fedon og lavkarbo. Til og med klarte mamma s i ved middagsbordet en dag da jeg ikke var så lysten på fisken vi hadde til middag: «Fisk er sunne proteiner. Potet er bare karbohydrater. Ha ha ha.

Jeg har også fundert på dette med årstidene og de spor de setter i navnetradisjonen. Vår er den eneste årstida man finner igjen i fornavn, Vår, Vårin, Vårild, Vårunn. Man finner ikke Vår som etternavn. Det finner man derimot med de tre andre årstidene, Høst, Vinter, Sommer. De tre årstidene finnes ikke som fornavn,

Vi satt nettopp ute på verandaen og lyttet til Jan Guillous foreløpig siste bok om det store århundret. Snøen har sunket og vi hørte det dryppe. Noen påsto det var vann som levde under snøen. Andre at det dryppet fra taket ned i takrennene.

Men skitt au og kakken til. For meg er det vår når jeg kommer ut og det lukter vår.

domantrener