... som sand mellom fingrene...

Dagene renner bort som sand mellom fingrene. Jeg prøver å gripe om dem, sandkorna, men de renner ned mot sitt ulitimate sted, vil jeg tro.

Visstnok er vi nå et godt stykke ut i mars, og selv om jeg gjennom de store vinduene her i Magnebo ser rett mot store snøhauger vet jeg at snøen også vil renne bort som sand mellom fingrene.

For noen uker side var vi på et foredrag i Grov om krigen sett fra vårt område. Blant annet ble det fortalt at man ved krigsstart ville anlegge en flyplass på Skånland. Det samme leste jeg om i Martin Buviks artikkel fra krigen. Snøen var hard, og man spadde og kjørte vekk snø fra flyplassen. Da man endelig var ferdig med det hadde all anna snø rent bort som sand mellom fingrene. Nå ble selve flyplassanlegget en ukjent del av krigshistoria. kanskje fordi den ikke fungerte etter formålet.

For noen år siden var vi i Harstad på et foredrag om Finnmarksleiren. Jeg visste faktisk ikke om den enda den er en del av vår nære historie. I bilen på veien heim ble jeg sittende og tenke over hva jeg egentlig visste eller ikke visste om vår nære historie, denne gang om krigen. Dette ble startskuddet til at jeg begynte å småskrive om det jeg hadde hørt fra krigen samt det jeg kunne hente ut av det arkivet vi da hadde.


En annen del av ukjent og lite omtalt krigshistorie er den evakueringa som skjedde fra sjøkanten opp til Markebygda da bombinga av flyplassen begynte. Hele familier evakuerte med buskapen med, og plass var det til folk og dyr som søkte vern.

Nå er det slik at om jeg hadde null kunnskap om Finnmarksleiren og lite kunnskap om flyplassen i Skånland, fantes det likevel mye stoff om dem og man kunne om for eksempel om 100 år begynne å grave i arkiv og skriv om dem. Dette gjelder ikke evakuering opp til Markebygda ved krigsstart. Om det i det hele tatt finnes noe arkivstoff om det, tror jeg det må være fint lite. Det er muntlig kunnskap, og som sådan hurtig døende. Jeg vil tippe på at det om hundre år skulle bli vanskelig å skrive om dette fenomenet.

Jeg frykter at dette er historie som renner bort som sand mellom fingrene om ikke noen tar et ansvar. Klokka er fem på tolv.

Det er interessant om det var ringvirkninger av dette i årene etter krigen. Fikk det noen ringvirkninger i det hele tatt? I tilfelle hvilke? Hvordan påvirket dette Markebygda sitt syn på sjøkanten? Enn sjøkantens syn på Markebygda? Endret det totale samfunnsbildet seg etter evakueringa?

Jeg har tenkt å skrive litt om dette til neste årbok for Skånland. Og by the way: tar gjerne mot tips i den anledning – korte historier etc. Jeg kommer nok etter hvert til å legge ut spørsmål på sida Hørt og uhørt fra Markebygda.