Vi har rigga oss til,,,

Da har vi tatt en sjølvalgt karantene på to uker. Det passer mange. Nasim får to ukers uventet ferie med lønn. Jeg får også to ukers ferie og avveksling fra tralten.

Foreløpig bruker jeg den til å subbe slik mange subber. Jeg våkner til vanlig tid, men har meddelt adm at jeg står opp når jeg står opp. Det kan bli en time lenger i senga, så når jeg endelig beveger meg ut av senga, står jeg mentalt på en fot og vurderer hva nå? Skal jeg gjøre nødvendige do-ting som krever at jeg sitter litt? Skal jeg gå i dusjen? Skal jeg gå på kjøkkenet der sein frokost er klar? Eller skal jeg hive meg ned i sofaen? I dag ble det sofaen og enda mer forsinket frokost.

Kjøkkenet er veldig svingen i denne tida. I dag var det arme riddere i tillegg. Ellers har vi masse tillegg jeg ikke spiser. Heimelaget fermetert ketchup smaker pyton. Det samme gjør tyskernes sauerkraut. Til nød kan jeg spise rognebær, rødbeter og agurk. Det gjelder å nyte mens det varer. En morgen var det stekt gomba som tillegg.

Nå er jeg ikke så naiv at jeg tror at kjøkkenet vil holde den menyen med for eksempel arme riddere mer enn et par dager til.


Ellers tapte jeg runden med kjøkkenet om hvor maten serveres. Kjøkkenet var beinhard på at Mais kjøkkenbord var spisestedet. Jeg prøvde å presse mitt poeng med å ikke gå på kjøkkenet å spise. Satte meg til i sofaen og regnet med at før eller senere ville kjøkkenet kapitulere. Stakkars, tynne Magne måtte få mat uansett kor i huset. Mine forbilder her var Mahatma Gandhi og Martin Luther King. Gandhi var kjent for sine metoder som sivil ulydighet og ikke-vold. Metodene fikk the United Kingdom i kne. På den andre siden av havet organiserte Martin Luther King ikke-voldelige demonstrasjoner og sivil ulydighet i kampen om svartes borgerrettigheter. Man kan sin at han oppnådde mye. Blant annet har USA hatt en farget president. Nå hadde både Gandhi og King et folk i ryggen når de drev sivil ulydighet mens jeg hadde rapportere om dette. Det jeg ikke liker i saken er at både Gandhi og King ble skutt. Sivil ulydighet er ikke helt ufarlig.

Men hva skjedde her i Magnebo? Kjøkkenet gikk og la seg for å strekke ryggen og sa at det bare var å si ifra når jeg var klar. Kan dette kvalifisere som mishandling tro?

Ellers ser jeg at sosiale aktiviteter øker på facebook i disse corona-tider. Noen har lurt seg innom en butikk og kan i ord og bilder rapportere om tomme hyller på toalettpapir, brød, hermetikk ,,,, Vi er jo så jævlig gammeldags og bakstreversk her i Magnebo at vi naturlig har lagre for vinteren av det som tåler lagres. Likevel freste pappa ut lenge før krisemeldingene, inside information, og fylte på lageret. Nå håper jeg bare ingen drister seg innom døren her og fotograferer tre fulle frysere, et velfylt kjølerom pluss ditto velfylt bod.

Jeg har hørt om hamstring under krigen. Det var noe annet. Da var tomt tomt. I dag er tomt en sak med påfyll.

Det er enkelte ulemper med dette at jeg valgt å definere karantenen som ferie. Vi kommer i en usynkronisert dagrytme. Pappa står opp som vanlig i fem-seks tida og går en skikkelig tur. Så legger han seg. Kjøkkenet står opp i seks-sju tida går ut og er klar for senga omtrent nu – midt i en blogg der jeg er lys våken. Jeg vet ikke helt hvordan å få oss synkronisert og tar gjerne imot tips.

Vi har rigget oss til med blant annet lydbøker og lytter nå på Jan Guillous 9. bok i serien om det store århundret. Kan det virkelig være hold i Sepos forfølgelse av folk på venstresiden?

Her må jeg stoppe. Den usynkroniserte dagen slår til.