Den ligner ikke svin...

Har noen lagt merke til at folk ligner sine svigerforeldre?

Jeg har i alle fall det. Ryktet sier at bestefar var seig når man snakket med folk. Høflig som han var – og etter god markebygskikk – fulgte han gjerne besøkende ut på gårdsplassen når de skulle dra, og der ble de stående og prate videre. Pappa er som snytt ut av nesen på svigerfar sin i så måte. Nå har han pratet, en time minst, i telefonen, mens jeg har sittet her bloggklar. Vi pleier nemlig blogge slik at jeg skriver, mamma leser høgt etter hvert og pappa legger inn på data samtidig. Det sparer tid. Alternativet er først å skrive, så legge inn på data.

Men som dere skjønner har jeg gitt opp å vente på pappa.  Han har sine vane tro gått att og fram, ut og inn, med den bærbare i handa. Bestefar har fått en konkurrent.

Nå må jeg jo si at skal man ligne noen, er det å ligne mine fire besteforeldre en fulltreffer. De var alle fantastiske mennesker. Bare en av dem husker jeg med den generelle husken og med de bølgene forfedrene sender minner gjennom. Derfor minnes jeg også de andre tre jeg ikke husker gjennom deres bølger til meg.

Så oppsummert gleder det meg når pappa rusler att og fram med den bærbare telefonen.

Dagens vibrasjoner forenes med tidligere generasjoners vibrasjoner. Jeg liker det. Som den observerende personen jeg er, pleier jeg blant annet å legge merke til når det skjer her i skogen. Det skjer jo overalt, men det er rimelig naturlig at det er her i skogen jeg ser det best. Og jeg ser det ofte. Og jeg ser det der ute.

Jeg er en reisende Mack og nyter nye steder,. Nye lukter, smaker, bordtyper, menyer, gateskilt, historie, you name it. Nå reiser vi jo mye i embets medfør. F. eks. reiser vi i begynnelsen av april til USA igjen. Og vi drar til Oslo på ABR og Smartbrain. Det er ok reiser. Men pussig nok teller jeg som reiser når vi drar utenom embets medfør. Siste gang var da vi dro til Gdansk til Basia og Svein, noe som lenge hadde vært planen. Nå er saken slik at jeg ikke får de andre med på en vanlig turistreise. De sier vi reiser mye, og at de reiste fra seg allerede før kjappiser til Syden ble vanlige. Unnataket er at de er gjestfrie, tar gjerne mot gjester – og vi reiser gjerne som gjester. For dem er dette et besøk hos gamle venner. Bra det. For meg er det en reise. Derfor er invitasjoner helt perfekte. Alle invitasjoner rett inn i den delen av hjernen der reiseplanene ligger. Jeg holder i hodet en rullerende liste. Nå ser jeg som nevnt bort fra slike faste reiser som til USA på Family Hope Center og til Oslo på ABR og Smartbrain. De er der uten at jeg trenger å gjøre noe med det, motivere og pirre under lyst til å treffe gamle venner. Nå synes det som om jeg er velsignet med en reiseliste som er som enken i Sareptas krukke, den fyller seg opp etter hvert. Det står alltid nye reisemål østafor. Hvis alt går som planlagt reiser vi i mai til Bosnia sammen med Nermin og skal også besøke Kroatia der han har hus på en øy i Adriaterhavet. I Kroatia skal vi også stikke innom en familie som har et etternavn med samiske bokstaver, og kona i huset har et fornavn med fire bokstaver, so av dem samiske. Bulgaria, Obnova, står også på lista mi. Og nå er Island kommet inn.

Men nå er tida mi til blogging brukt opp,

domantrener

PS: Men som vanlig har dagene gått.

Jeg liker virkelig  olfactory-programmet slik det er nå der luktene skal assosieres til en historie man lager – på engelsk. Terningkast 6.