Heldigvis har vi isbadedagen her i Skånland...

Dagsrevyen er full av uting. Så godt som hver dag. I kveld for eksempel får man høre at Dalai Lama kommer masende til Norge akkurat mens regjeringa driver og pusser skoene til kineserne. En direkte uting av Dalai Lama. Som om vi ikke har lamaer sjøl her på berget.

Videre er det en uting at den stakkars svenskekongen presses hit til 17. mai. Han er jo etter det media har formidlet en fornuftig mann – en livsnyter – og han husker nok sin kollega og forgjenger Karl den tolvte som prøvde seg i den store nordiske krig på 1700 tallet. Han vendte heim med en kule i kroppen, og forståelig nok passer det neppe dagens monark. Nå hviskes det i krokene om at det var en svensk kule, sendt av en som var lei ferieturen, les krigen. Akkurat det tviler jeg på vil gjenta seg i dag selv om Norge er full av svensker. Det er et tankekors at det man ikke klarte i 1905, det tar man i fullt monn igjen i dag. Det samme gjelder da Hitler ga opp i 1945. Det han ikke klarte i krig, det klarer Angela Merkel i fred. Og se nå bare på Danmark som kom valsende inn her med sitt byråkratiske språk. Da de endelig ga opp og dro, glemte de å ta med seg språket sitt. Resultatet er for eksempel at her sitter jeg og kroter på dansk (ok, bokmål) mens man i Norge har et opprinnelig norsk jeg i alle fall ikke behersker, tror jeg. Jeg har en teori om at det er savnet av å beherske Norges opprinnelige språk som gjør at mange skriver på dialekt med sjøllaget rettskriving. Bare les noen av statusene på facebook for eksempel.

 

Når det gjelder de nordiske land er Finland og Island på den andre sida av skalaen. En gang leste jeg om da Island innførte 200 mils fiskerigrense som det eneste landet i Norden, og de sto alene på barrikadene om retten fisken sin mens vi her i Norge satt på rompa og ventet til kampen var avgjort. Nå har også vi 200 mils fiskerigrense. Og så er det Finland, de frekke jævlene som scorer høgt på de testene vi i vårt gjennomprosjekterte undervisningssystem scorer lavt på. Jeg vet ikke om det  er sant eller en vandrehistorie, men en norsk delegasjon som var i Finland for å studere deres undervisningssystem og se hva som gjorde Finlands gode resultater, fikk som svar: vi underviser.

 

Finland tapte mye land under krigen til Russland. Også Norge tapte i sin tid masse land. Man kan for eksempel nevne Grønland og Færøyene som Norge glemte å ta med seg da man forlot Danmark i 1814. Kanskje det også er en vandrehistorie, men det fortelles at en stortingspolitiker sa til en annen sånn henslengt over bordet at egentlig skulle jo Grønland vært norsk. Politikerkollegaen svarte promte: Herregud. Har vi ikke nok med samene om vi ikke skulle hatt inuittene (eller kanskje han sa eskimoene) også. Dette var under Alta-kampen, så man kan forstå ham. Her i huset har vi fått noen diskriminerende julekort, bare til samene. Da antar jeg det er ment mamma og meg. Det tar jeg sterkt avstand fra. Slik form for diskriminering innen en familie er en uting. Heretter vil jeg vurdere om alle julebrev med gode ønsker ”til alle saman” skal gå rett i papirkorga om ikke verre steder.

 

Siden vi har Evenes så mye nærmere enn både Sverige og Danmark velger jeg ikke å omtale den utangen i Evenes som har preget nyhetene den siste tida. En uting slik evenesværingene synes i nyhetsbildet. Heldigvis har vi isbadedagen her i Skånland ellers ville vi vel vært en hvit flekk på mediakartet.

 

 

domantrener

 

Dagene går, så utingene er blitt noe foreldet om ikke foredlet siden jeg skrev, men stadig nye uting presenteres gjennom media. 

I dag er søndag, og jeg har nettopp kreket meg opp, noe som kan sorteres inn under uting, og uting møter man straks hvor man enn vender seg. Ute er det kulde, stålis og lite snø.

Stolgangen til SP omtaler jeg ikke. Flaut, kanskje, for velgerne.

Nå skal jeg spise en sein frokost – noe man kan kalle en ting. En uting er det i alle fall ikke.