Fra Vilnius til Oslo

　

15.06.10.

Ha, nå sitter vi på tredje runde på restauranten på TV-tårnet der det dreier seg rundt og viser Vilnuis. Hver runde tar ca en time. Den første runden var bestille og vente. Den andre runden var sitte og spise og være stappmett. Og nå - på den tredje runden - venter vi på dessert. Fantastisk! Vi har utsikt over Vilnius der tårnet dreier seg rundt, og herfra

- der kommer desserten -

kan man se at VIlnius er en meget - med meget mener jeg meget - grønn by. I morgen er vår siste dag her. Da gjenstår det å se om vekterstreiken hundrer oss i å komme oss heim. Men pytt, pytt!

Det tusmørker seg til her vi sitter og Vilnius dreier seg foran øynene. Herfra skal vi - om vi orker reise oss - dra på et kjøpesenter. Jeg vet nå hva lille Magda trenger, og det skal jeg kjøpe i julegave til henne med beskjed om at det skal brukes øyeblikkelig.

　

17.06,10.

Da sitter vi og henger i Riga på flyplassen og venter på flyet til Oslo, en flyplass som på alle vis er moderne, i alle fall den avdelinga der vi er. Så moderne at her ikke er ordentlig mat. Vi hadde tenkt å spise middag her, men de små, lekre metropolinspirerte barene har bare dill dall metropolmat. Takke meg til med Oslo som har kjøttkaker og pølser i tillegg til dill dall mat.

I Vilnius derimot har vi spist som konger. Det som har imponert iallefall mamma er alle de variasjonene de lager over kjente indegrienser. Vi har spist både ute og heime for å si det slik, både på offentlige spisesteder og hos lille Magda - og bare litauisk mat. I går kveld var vi på et lite kjeller-spisested der også snacksene var kjente indigrienser i litauisk ham.

Tilbake til den eldendige maten her i Riga: Det skiter vi egentlig i. Lille Magda hadde sendt med oss matpakke, og i tillegg har vi med oss en ryggsekk med diverse eventualiteter. Og middagen kan vi ta i Oslo i kveld. I morgen begynner ABR - noe jeg gler meg til, for Greet fra ABR Belgium sendte en mail og sa at jeg kunne glede meg.

Litt om menneskers bekledning. Som dere vet er foreldrene mine (dessverre?) laidback i forhold til hva de tar på seg, hva de spiser, hvor de bor etc. I Vilnius bodde vi helt supert på kvisten i et lite hotell sentralt i Gamlebyen. Gatelivet var utrolig elegant og velkledd, hvilket gjorde at vi stakk oss ut på alle måter, jeg fordi jeg er den jeg er, de andre to fordi kleskodene ikke stemte overens med det vi så i gata. Hvilket faktisk var ok og ganske trivelig. Men i Oslo tenker jeg vi glir rett inn i gatelivet.

Det har blitt lite med skriving den siste tida. I Vilnius ble det faktisk ikke tid. Jeg har en handfull fem-ord liggende. Hva de samme fem-orda angår setter jeg strek 1. august. Så gjenstår det bare å håpe at jeg ikke går inn i en ny skrivetørke. Har noen av dere tips hva skriving angår, tar jeg gjerne imot det.

Lille Magda var den samme gamle. Det var kjempehyggelig å treffe henne igjen, se hennes Vilnius og se at hun trivdes og hadde det bra. Mens vi var der ringte Juozas fra Norge der han flyr på oppdrag, og foreldrene til Magda ringte fra Polen og inviterte oss dit. Juozas skal forresten sannsynligvis fly neste runde i India, og lille Magda flyr kanskje med da. Han har flydd utrolig mange steder, så vi krysser fingrene for oppdrag i Nord-Norge.

Vanligvis suser og bruser nomadeblodet i mine årer og jeg liker å reise, og selv om det er gørr kjedelig å sitte her og vente på flyet til Oslo reiser jeg gjerne mer.

19.06.10

Lørdag kveld i Oslo. Vi er ferdige med ABR i dag, men det er ingen fly til Evenes før i morgen, så her er vi, delvis reduserte alle tre etter en natt på det verste vi har opplevd av allergifremkallende rom. Dype vegg-til -veggtepper fra 60-tallet har hatt mange tiår til å utvikle en koloni av diverse under teppet. Så når noen åpner døra, står de klar . Etter en natt der var en av oss nesten sengeliggende. To av oss sterkt reduserte. Vi sa fra på hotellet at vi ikke kunne være på det rommet i det hele tatt, og at vi måtte - om hotellet ikke hadde rom med golvfjøler - finne oss noe annet. Så her er vi igjen på kvisten, på samme hotell faktisk. Der ble et fjølrom ledig og vi flyttet dit. Etter hvert er vi litt bedre, men er fremdeles ikke på topp, og når vi kommer heim kommer Helse Nords utsendte såkalte fagfolk for å evaluere opplegget. Jeg så ikke noe til de fagfolka da jeg satt på dagsenteret og virkelig kunne trenge at de kom og tok noen grep. Da var de ikke der, og det var faktisk de som hadde veiledninga da. Jeg husker deres løsning på min da steinharde mage: heimesykepleien skulle bruke slanger en gang i uka hvis jeg ikke hadde avføring, som jeg jo ikke hadde. Nå kommer de for å evaluere ned og nord at jeg skiter som en konge en gang pr. dag i do og at alt kommer i do og ikke i bleiene på en normal dag.

Akk ja, sånn er det bare i denne verden der man har det som for meg oppleves som et statlig faglig maktapparat. Så skriver de en negativ rapport, antar jeg og vi anker den, og så har vi det gående.

Det er blitt ganske seint her i Oslo. Ivan har sagt god natt og jeg sier likeså. Vi høres etter hvert.