Da er vi heime igjen

Da er vi heime igjen bare fire dager forsinket, hvilket er en millionte del av en millionte del sett i sammenheng med hva vulkanen forårsaker på Island.

Men når så er sagt bekymret to av oss seg for hvordan å komme seg heim fra USA. En av de to ble i tillegg søvnløs med tanke på hvordan ting hopet seg opp heime. Den tredje av oss er livets hurragutt og nøt de ekstra dager på Chestnut Hill, og kun bekymringa til de andre to gjorde at den tredje syntes det var ok da Lufthansa hadde plass til oss torsdag – og flyet sannsynligvis ville gå.

Vi trodde vi var tidlig på flyplassen i Philadelphia, men noen belgiere, + en som skulle til India + diverse andre var der før oss. Ganske fort vaks løen bak oss. Da vi endelig var sjekket inn og satt ved utgangen, var det 2 ½ time til flyavgang. For første gang giddet vi ikke gå innom tax-free. Mat fikset pappa. Vi satt ved utgangen, men det gjorde jammen belgierne, hun som skulle til India + de andre diverse. Mamma la seg rett ned på golvet ved siden av benken der vi satt, trakk jakka over seg og sovnet. De andre, belgierne, hun til India + diversene la sine ytterjakker over henne der hun sov som en konge på golvet. Ok at hun så helt skutt ut etter søvnløse netter, men likevel- Ett er at hun legger seg rett ned og sover hvor som helst. Det forundrer meg ikke. Slik er mor mi. Men at de andre la jakkene sine over henne… Neste gang skal jeg bli malt grønn under og over øynene og legge meg rett ned på golvet, for maken til omsorg…Men det visste ikke hun der hun som en konge vel en time. Pappa og jeg var først litt flau, som vanlig, vel, i alle fall var jeg litt småflau. Men jeg er da også mer sofistikert enn de to. Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det. Jeg er født av foreldre som både kan leve fint med en sølvkniv, men også med en tollekniv. Jeg venner meg liksom ikke helt til dette at de så usjenert kan gjøre slike ting. Jeg aksepterer det, men forstår det ikke. Men så er jeg da også, sier de andre, en luksusgris i en del ting.

I Oslo fikset SAS oss inn på et fly nordover knappe to timer etter at Lufthansa landet. Så var vi heime. Viola tok i mot oss på Evenes. Lille Emma Margret hadde vasket hus og gjort det trivelig å komme heim før hun sjøl dro til Tromsø. Bilene var nyvaskede og skinte utvendig og innvendig takket være Anders.

Pappa har pakket ut, prekvert og startet diverse. Nå fyller han skum i nytt ABR-utstyr. I natt legger jeg meg med ABR-maskinen, og dermed startet vi så smått. Mandag starter vi for fullt, sies det fra ABR-forberederen, og sier han det, blir det nok slik. Sånn er det bare her i huset.

Der setter jeg strek, men om det klaffer overalt blir det kanskje fem ord. Gi meg nye. Jeg prøver alltid å finne ut hva giveren har som intensjon – og så ikke følge denne i ntensjonen.

Vi høres.

domantrener