Søndagen

Da er det søndag kveld her på Chestnut Hill. I dag dro vi på gudstjeneste på the Lutheran Church her. Chestnut Hill har forresten 7 kirker, katolske og protestantiske. Det var en god opplevelse faktisk å sitte på bakerste benk i den lille steinkirka, og det var forskjell til våre gudstjenester, naturlig nok. En annen verdensdel og frikirke. Til inngang spilte to på fele og kontrabass et stykke av Händel og senere spiltge de et av Vivaldi. Ellers var mye likt, men skriftlesing skjedde i kirkeskipet og alle unntatt oss gikk til alters.

En annen sak: før altergang gikk folk til hverandre og ønsket dem fred. De kom til oss også. Minte litt om lestadianisme akkurat det. Vi følte oss veldig velkommen der. Presten kom og spurte om vi var lutheranere, og han hadde som mange andre en tippforfar fra Norge.

Jeg satt i kirka og tenkte på noe jeg hadde hørt: at når man kom til et nytt sted hadde man nettverk straks om der var en samisk organisasjon der. I kirka tenkte jeg at om vi skulle bodd her ville vi hatt nettverk i en menighet.

Vi har jo vært her så mye at da vi i dag spiste lunch sa hun som serverte - etter at hun hadde ønsket oss velkommen tilbake - at hun husket vi ikke skulle ha is i vannet. Og en på Farmer's marked sa da vi kom dit at de hadde glutenfritt brød - og det sa hun før vi spurte etter det.

I ettermiddag kom kollega Jørn Petter hit med familien, og vi spiste på Solary, dvs noen av oss spiste, noen ikke. Jeg sier ikke mer om det, hvem som spiste og hvem ikke.

I morgen begynner litt av hverdagen og årsaken til at vi er her, da skal vi innom Family Hope og hente utstyr til kontroll av miljøgifter pluss diverse annet i min usle kropp, og i overmorgen starter vi å ta prøver. Onsdag møter vi så hos Mathew Newell og teamet på Family Hope Center.

Signe og Kanya, han som ropte i resepsjonen på hotellet da vi var her for vel to år siden han er enda her og roper, og som dengang er ikke alt han sier pålitelig.

Der sier jeg et hastig god natt. Trøtt som en trøtthest.

domantrener