By the book

Jeg er svært opptatt av at ting her i huset gjøres by the book. Dette har flere årsaker. For det første har jeg gjennom livet gått i en læringsprosess der min hverdag var bestemt by the book. Også nå er livet mitt styrt by the book, men med en annen type book. By the book  = ikke alltid by the book hva innholdet i boka angår.

Jeg husker dessverre møter med en del fagfolk som møtte meg by their book. Om jeg lærte noe av disse møtene, var det at det sitter makt i enkeltes book. I blant, men bare i blant, spekulerte jeg over hvem som hadde gitt dem denne makta. Men det ble med spekulasjonen. I den tida la jeg lite merke til opponering mot en del av innholdet i their book. Faktisk for å være ærlig la jeg ikke merke til det i det hele tatt. Jeg var i en situasjon antar jeg der jeg bare måtte akseptere the book. Eller rettere sagt, jeg trodde det skulle være slik for oss dumme.. Jeg trodde den gangen jeg var dum og måtte akseptere dette. I dag tenker jeg at ingen skal akseptere slikt. Men hvordan skal enkelte kunne ut melde at de ikke gjør det?

Senere i livet ble det slik at jeg fikk i fleisen på positiv måte at det faktisk fantes fagfolk by the book med annet innhold i boka. Disse fagfolka møtte jeg gjerne utenom Norge. Det var en merkelig opplevelse å betrakte det som en del av min hverdag. Samtidig som en følge av at jeg begynte å betrakte dette med by the book, oppdaget jeg at det også i Norge fantes fagfolk by the book som tolket sin bok ulikt hva det store flertall gjorde.  Jeg har flere eksempler på dette. Flotte eksempler. Og jeg innser i dag at dette var/er modige mennesker. De minnes med glede her i huset, faktisk snakker vi om hva og hvordan de definerte sin jobb. Vi snakker faktisk lite i dag om de andre og hvordan de definerte sin bok; The book tenker for meg. Ergo trenger ikke jeg tenke. Man har autopilt i arbeidet. Så mye mer er det ikke å si om dem annet enn at de havner heldigvis i blant i media, jamfør saken om jenta som fikk en diagnose hun motbeviste sjøl i ungdomsskolen med å gjøre det faglig meget bra. Men snudde fagfolk og endret diagnosen? Nei. Tok fylkesmannen affære da saken havnet der? Nei. Kleppa tok den ikke, men en FRP representant på Stortinget turte det. Hun slo i bordet og ba fagfolk gå gjennom sine arkiv og se på også andre feil de hadde gjort, for disse feilene fikk store konsekvenser for de menneskene det gjaldt.

Faktisk var det FRP’eren Jon Alvheim som i 2006 tok «min sak» til Stortingets spørretime. Jeg hadde nemlig fått avslag på støtte til trening begrunnet med at jeg var for gammel. Jeg antar det betydde for gammel for utvikling. Jeg var 27 år. Så da vet man hva som er aldersgrense for utvikling i staten, og ikke skjønner jeg da hvorfor statsansatte eldre enn 27 i hele byråkratiet, herunder høgskoler og universitet, maser og driver på med utvikling, reiser på kurser og seminar etc. Men tilbake til Alvheim. Han fikk svar av daværende sosialminister Gabrielsen (som jeg tror også turte gå utafor boka) om at alder ikke telte. Vi fikk svaret i skrift fra FRP’s stortingskontor. Dette vedla vi senere søknader om støtte. I en parentes kan jeg opplyse om at vi også kontaktet Troms-benken i Stortinget uten at vi fikk svar.

Samme var tilfellet i 2009 da intensiv trening var truet igjen. Vi burde vite bedre enn forvente at flertallet av politikerne, de folkevalgte, tok en sak som lå utenom boken,og som i tillegg ikke var noen sak man kunne hilse heim om og bruke i neste valgkamp. Fillesaker skal man ikke risikere posisjon på Da gikk vi fra stand til stand i valgkampen og tok opp saken. Vi snakket for døve ører og svømmende øyne i alle parti unntatt ii FRP der Per Willy Amundsen tok den. Det har jeg blogget om før.

Her jeg sitter og roter meg bort i gamle minner og by the book, må jeg nevne saksbehandler i Helse- og sosialdepartementet som gjorde som Lars Levi Læstadius: satte positivt fortegn der det før var negativt. Hun omgjorde negative vedtak.

Jeg ferdes mye i miljøer der folk har møtt the book både positivt og negativt. Og jeg har lært å virkelig sette pris på at jeg bor i en positiv kommune som gjør ting by the book til beste for også hjerneskadde. Både byråkratiet og politikerne har vært rause og aktive. Daværende ordfører Svein Berg sto på i forhold til mine saker og byråkratiet hjalp hertingene med for eksempel dette med regnskap og skatt og faglige utfordringer.

Den observante leser har nok sett at jeg i denne bloggen virkelig har rotet rundt på viddene. Egentlig skulle jeg blogge om at jeg da vi lørdag dro ut på det norskeste av det norske: Ligge rundt et bål og puste inn sur røyk – da rakk ikke jeg å google i forkant hvordan man by the book gjorde dette. Jeg måtte ta det i etterkant og så at vi nesten hadde en innertier på det. Vi hadde trivsel, idyll, mye og myk snø, reinskinn å halv- eller hel-ligge på, et bål som grov seg lengre og lengre ned og avga gasser, pølser som var fint svidd her og der og passelig kald noen steder osv. Når jeg sier at vi NESTEN fikk en innertier skyldes det at jeg på google fant ut at by the book skulle man ha pinnebrød og dessert kokt på bålet i uthulede appelsiner.

domantrener