"Ondskapen i verden har alltid vært ikledd fine ord og ikke i bannskap"

Atter dages det i øst.

Ha, ha, er ikke dette en god litterær begynnelse? Eller er den allerede brukt opp – dette med å la naturen beskrive følelsen til forfatteren? Hvis så må jeg finne en annen måte å beskrive følelser på. Pr akkurat nå vet jeg ingen. Bjørnson har jo brukt opp dette med at man gråter når man blir født. Antagelig hadde han mageknip eller var lysømfintlig – eller kuldeømfintlig, det barnet. Uansett er den starten bruk opp. Nå underes jeg på om Oluf, alias Arthur Arntzen og Dybvad har brukt opp nord-norske startere. Hva med; ka helvete, dette var faen meg bra. Det må da være en spennende start. Uansett om det blir ansett som en positiv eller en negativ uttalelse. Kommer vel an på leserens landsdel og religiøse forfatning. Jeg personlig er enig med forfatteren og humorologen Arthur Arntzen som sa: Ondskapen i verden har alltid vært kledd i fine ord og ikke i bannskap. Hvilket igjen bekrefter ordtaket om at man ikke skal skue hunden på hårene og fanten på fillene. Ondskap, smålighet og vrangvilje kommer i smoking.

I så måte kan man si at Trump ikke er som USA’s president iført smoking. Tvert om, han uttaler seg som om han er kledd i nattøy og nettopp stått opp. Jeg hører til en de få venstrevridde her i Norge som ikke automatisk frakjenner Trump all verdighet fordi han ikke går språklig smoking. I dette tilfellet er jeg som gammel-saman: man får vente og se. Ny-saman derimot har det fort travelt med å fradømme folk som ikke ikler seg de fine ord en verdi. I 2007 var det en forutsigelse i USA av en religiøs taler – i ekstase forekom det meg – jeg har sett det på youtube – som forutsa at landet skulle få en trompet som inntok landets høgeste sete. Jeg garanterer ikke for ektheten av dette, men jeg synes man kan la trompeten gjalle. Eller kan det være farlig? Historien har eksempler på at noen burde bli stoppet da de gjallet. Og så er denne kloden så fordømt liten at gjaller man et sted, slår trykkbølger ned også andre steder.

Her må jeg ta en avstikker, men likevel holde meg den samiske andedammen. Sametingspresident Vibeke Larsen iførte seg ikke korrekt samisk festantrekk (språklig) da hun holdt nyttårstalen på norsk. Dette fradømte henne tydeligvis all verdi som politiker og samisk frontfigur hos noen. Vel, også her kunne man se geografi spille inn. Dess lenger unna saltvann og havfisk dess mer kritiserte man hennes språklige dårlige klær. At den tøffe tøtta talte Youngstorget midt imot ble forbigått i all stillhet. Akkurat det er bemerkelsesverdig siden smoking-

kledde samer gjerne roper at man skal tale Youngstorget og andre politiske parti midt imot. Høyst underlig. Også her velger jeg å gjøre som gammel-saman: vente og se. Nå vet man jo om en person som talte Roma midt imot. Kanskje ikke så rart siden han ble reddet av fanteflokken. Birkebeinerne som helt fysisk ikke var ikledd festantrekk og her på berget i Nordkalotten talte en prest det etablerte presteskap imot. Resultatet ble læstadianismen. Å stå alene mot overmakten i en sak av stor betydning. De menneskene kommer gjerne i historiebøkene som noe man positivt husker og feirer etter mer enn hundre år. Jamfør at man nå med dunder og brak har hatt et hundreårsjubileum i Trondheim tilen kvinne som talte Roma midt imot: Elsa Laula Renberg.