Akkurat
som jeg hadde tenkt, eller rettere sagt forventet, tok filmen «Sameblod» opp
fornorskinga – forsvensking kanskje. Fornorsking assosierer jeg med
assimilering. Forsvensking med segregasjon. Dette var fra den beinharde tida da
samer sto til tjeneste for forskerne. Nå var ikke dette en forsking som tok
sikte på å fremme eller forbedre noe for den beforskede. Man målte
skalleomkrets og avstander mellom ansiktets bestanddeler og slo fast at samer
ikke akkurat var noen behjernede individer og følgelig hadde det best oppe på
fjellet. Rasebiologi. Samtidig styrket det nok svenskenes identitet som
übermensch - noe som for øvrig da Hitler slo ut med armene og fant at han ikke
hadde armslag nok – kom fram. Nå vet man hva han gjorde for å skaffe seg det.
Når toget med hans tropper på tur til Norge rullet inn i Stockholm, sto svenske
übermensch klar med champagnen. Jeg antar de allerede hadde et godt grunnlag i
å føle seg som übermensch takket være oss samer. Som Hitler slo også svenske
übermensch ut med armene og fant at de heller ikke hadde nok armrom, så
nybyggere tok mer og mer av samenes bruksland.
Her
dukker dette med reservater og konsentrasjonsleirer opp i hodet mitt, og jeg må
bare gjøre en sving innom der selv om jeg da risikerer å miste tråden – som er
filmen «Sameblod». I USA løste man dette
med reservater for indianerne. I Sverige
løste man ditto dette med sameskoler med begrensede temaer og planer på lavere
nivå tilpasset lavhjernede individer. (Eller for å hindre hjerneutvikling? Det
anses som farlig om üntermensch kan for mye, og deres hjerner kan det som übermensch
kan og vel så det). Jeg tror jeg må la denne parentesen bli et eget kapittel
likevel og minnes ting jeg har hørt her i Markebygda ble sagt for 60-70 år
siden. Dokker skal ta
utdanning og kunne alt det daza kan. Dokker må bli flinkere enn dem. Jeg undres på hvor mange pugghester,
idrettsutøvere, yrkesutøvere som har blitt stimulert av dette? Et sted leste
jeg, husker ikke hvor, om en skoleleder i Skånland som sa at om elevene fra
Markebygda falt ut av systemet, mistet han sine beste elever.
Det kan
man se i dag. Samer har tatt utdanning og lært å manøvrere i det norske
systemet. De har lært å spille på daza sin banehalvdel, men mot et annet mål
enn daza. Tidligere var man gjerne, om man i det hele tatt var på banen, i
forsvarsfeltet. Det gamle folk i Markebygda sa var klokt. Man skulle ha
kunnskap nok til å spille på den andre banehalvdelen også. Samtidig hadde de
samiske spillerne kunnskap om forsvarsspillet på banen. Man kan si at de rådde
hele banen.
Opp i
hodet dukker alle de som ikke ville på banen i verken det ene eller det andre
feltet. Filmens Elle Marja forlot den samiske banen og gikk over på den andre
sida, men filmen viste ikke om hun ble spiller der eller om hun satt som
publikum.
Faen, jeg
mistet tråden. Jeg får ta noe annet mens jeg venter på at trådens emner igjen
dukker opp. Dette med forsking på folk slik svensker og sikkert også nordmenn
gjorde samt det dr. Mengele gjorde i konsentrasjonsleirer, er forsking som ikke
kommer den beforskede til gode. Jeg har vært med på forsking der også min
skalle har vært målt. På filmen så vi Elle-Marja med et måleapparat over hodet.
Omtrent et lignende måleapparat har jeg blitt målt med i USA. Til forskjell til
Elle-Marja gjorde jeg det frivillig fordi jeg visste det ville gagne meg.
Tror de
fleste samiske områder kjenner igjen dette med etniske asylsøkere, folk som
flykter over i en annen folkegruppe og ber om asyl der. Mange fortalte ikke sine barn at de var
samer. Noen forklarte til og med sine barn at det underlige språket de i blant
hørte fra sine besteforeldre, var engelsk. (dette er helt sant). Mange søkte aldri etnisk asyl selv om de var
i beveget seg i andre folkegrupper. En
kjenning fortalte en gang hun var på besøk sørfra at hun under altasaken hadde
fått mange slengbekninger. Hun pleide flire av dem. En dag, da altasaken
tilspisset seg, fikk hun høre: Nå NN blir
det krig med samene. NN flirte og sa: Da
vinn vi sama. Vi vinn. Hun fikk rett.
En annen
litt artig sak kom da en i min sameaktivistfamilie vurderte å studere i England
og skulle da ”ta seg fri fra det samiske”. Da daværende leder av NSR hørte det,
sa han lakonisk: Tre uker etter at du er
kommet dit, får jeg nok beskjed om at Newcastle NSR er stiftet. For
evigheter siden var hertignene på et toukers opphold på Tonsåsen i Valdres. Før
de reiste erklærte mamma at disse to ukene skulle hun være ”alminnelig. Ikke sameaktivist.
Ikke engang framstå som same. Nå hadde det seg slik at 6. februar falt på
begynnelsen av dette oppholdet, og mamma syntes institusjonen måtte markere
samefolkets dag, så hun satte i gang med info og arrangement på dagen. Dermed var hun igjen på den samiske
banehalvdelen. Pappas tørre kommentar: Det
holdt i fire dager å ikke være sameaktivist.
En sak
jeg undret meg over i filmen, var den nesten totale avvisninga av Elle-Marja da
hun ville gjøre noe annet. Var dette vanlig? Hvis så er det litt nifst. Den
svenske statens grunnlag for sameskolene var slik jeg forstår det at Lap skal vara Lap. I seg sjøl er ikke dette negativt i
dag – retten til å være same. Men her var det begrensende og nedvurderende.
Lapp skal aldri gjøre noe annet enn forbli ved sin lest uansett om vilkårene
ble dårligere. Hadde så Elle-Marjas familie lært dette så grundig at de støtte
henne ut da hun ville gjøre noe annet. Eller mest sannsynlig en teknikk for å
holde gruppen sammen som gruppe og folk? Litt merkelig med den omfavnende
velkomsten da hun var gammel? Men da hadde kanskje også samer lært et nytt
innhold i begrepet Lap skal
vara Lap og kunne inkludere
den som forlot?
Som nevnt
formidlet filmen det jeg forventet på forhånd. Likevel betok den meg i den
måten an formidlet dette – lavmælt, stillferdig. Den gjenspeiler et folk
som har gått på myke skinnsko gjennom historien og ikke etterlatt seg store
byggverk. Et stillferdig folk i i historien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar