Sameblod

Akkurat som jeg hadde tenkt, eller rettere sagt forventet, tok filmen «Sameblod» opp fornorskinga – forsvensking kanskje. Fornorsking assosierer jeg med assimilering. Forsvensking med segregasjon. Dette var fra den beinharde tida da samer sto til tjeneste for forskerne. Nå var ikke dette en forsking som tok sikte på å fremme eller forbedre noe for den beforskede. Man målte skalleomkrets og avstander mellom ansiktets bestanddeler og slo fast at samer ikke akkurat var noen behjernede individer og følgelig hadde det best oppe på fjellet. Rasebiologi. Samtidig styrket det nok svenskenes identitet som übermensch - noe som for øvrig da Hitler slo ut med armene og fant at han ikke hadde armslag nok – kom fram. Nå vet man hva han gjorde for å skaffe seg det. Når toget med hans tropper på tur til Norge rullet inn i Stockholm, sto svenske übermensch klar med champagnen. Jeg antar de allerede hadde et godt grunnlag i å føle seg som übermensch takket være oss samer. Som Hitler slo også svenske übermensch ut med armene og fant at de heller ikke hadde nok armrom, så nybyggere tok mer og mer av samenes bruksland.

 

Her dukker dette med reservater og konsentrasjonsleirer opp i hodet mitt, og jeg må bare gjøre en sving innom der selv om jeg da risikerer å miste tråden – som er filmen «Sameblod». I USA løste  man dette med reservater for indianerne.  I Sverige løste man ditto dette med sameskoler med begrensede temaer og planer på lavere nivå tilpasset lavhjernede individer. (Eller for å hindre hjerneutvikling? Det anses som farlig om üntermensch kan for mye, og deres hjerner kan det som übermensch kan og vel så det). Jeg tror jeg må la denne parentesen bli et eget kapittel likevel og minnes ting jeg har hørt her i Markebygda ble sagt for 60-70 år siden. Dokker skal ta utdanning og kunne alt det daza kan. Dokker må bli flinkere enn dem. Jeg undres på hvor mange pugghester, idrettsutøvere, yrkesutøvere som har blitt stimulert av dette? Et sted leste jeg, husker ikke hvor, om en skoleleder i Skånland som sa at om elevene fra Markebygda falt ut av systemet, mistet han sine beste elever.

 

Det kan man se i dag. Samer har tatt utdanning og lært å manøvrere i det norske systemet. De har lært å spille på daza sin banehalvdel, men mot et annet mål enn daza. Tidligere var man gjerne, om man i det hele tatt var på banen, i forsvarsfeltet. Det gamle folk i Markebygda sa var klokt. Man skulle ha kunnskap nok til å spille på den andre banehalvdelen også. Samtidig hadde de samiske spillerne kunnskap om forsvarsspillet på banen. Man kan si at de rådde hele banen.

 

Opp i hodet dukker alle de som ikke ville på banen i verken det ene eller det andre feltet. Filmens Elle Marja forlot den samiske banen og gikk over på den andre sida, men filmen viste ikke om hun ble spiller der eller om hun satt som publikum.

 

Faen, jeg mistet tråden. Jeg får ta noe annet mens jeg venter på at trådens emner igjen dukker opp. Dette med forsking på folk slik svensker og sikkert også nordmenn gjorde samt det dr. Mengele gjorde i konsentrasjonsleirer, er forsking som ikke kommer den beforskede til gode. Jeg har vært med på forsking der også min skalle har vært målt. På filmen så vi Elle-Marja med et måleapparat over hodet. Omtrent et lignende måleapparat har jeg blitt målt med i USA. Til forskjell til Elle-Marja gjorde jeg det frivillig fordi jeg visste det ville gagne meg.

 

Tror de fleste samiske områder kjenner igjen dette med etniske asylsøkere, folk som flykter over i en annen folkegruppe og ber om asyl der.  Mange fortalte ikke sine barn at de var samer. Noen forklarte til og med sine barn at det underlige språket de i blant hørte fra sine besteforeldre, var engelsk. (dette er helt sant).  Mange søkte aldri etnisk asyl selv om de var i beveget seg i andre folkegrupper.  En kjenning fortalte en gang hun var på besøk sørfra at hun under altasaken hadde fått mange slengbekninger. Hun pleide flire av dem. En dag, da altasaken tilspisset seg, fikk hun høre: Nå NN blir det krig med samene. NN flirte og sa: Da vinn vi sama. Vi vinn. Hun fikk rett.

 

En annen litt artig sak kom da en i min sameaktivistfamilie vurderte å studere i England og skulle da ”ta seg fri fra det samiske”. Da daværende leder av NSR hørte det, sa han lakonisk: Tre uker etter at du er kommet dit, får jeg nok beskjed om at Newcastle NSR er stiftet. For evigheter siden var hertignene på et toukers opphold på Tonsåsen i Valdres. Før de reiste erklærte mamma at disse to ukene skulle hun være ”alminnelig. Ikke sameaktivist. Ikke engang framstå som same. Nå hadde det seg slik at 6. februar falt på begynnelsen av dette oppholdet, og mamma syntes institusjonen måtte markere samefolkets dag, så hun satte i gang med info og arrangement på dagen.  Dermed var hun igjen på den samiske banehalvdelen. Pappas tørre kommentar: Det holdt i fire dager å ikke være sameaktivist.

 

 

En sak jeg undret meg over i filmen, var den nesten totale avvisninga av Elle-Marja da hun ville gjøre noe annet. Var dette vanlig? Hvis så er det litt nifst. Den svenske statens grunnlag for sameskolene var slik jeg forstår det at Lap skal vara Lap. I seg sjøl er ikke dette negativt i dag – retten til å være same. Men her var det begrensende og nedvurderende. Lapp skal aldri gjøre noe annet enn forbli ved sin lest uansett om vilkårene ble dårligere. Hadde så Elle-Marjas familie lært dette så grundig at de støtte henne ut da hun ville gjøre noe annet. Eller mest sannsynlig en teknikk for å holde gruppen sammen som gruppe og folk? Litt merkelig med den omfavnende velkomsten da hun var gammel? Men da hadde kanskje også samer lært et nytt innhold i begrepet Lap skal vara Lap og kunne inkludere den som forlot?

 

 

Som nevnt formidlet filmen det jeg forventet på forhånd. Likevel betok den meg i den måten an formidlet dette – lavmælt, stillferdig. Den gjenspeiler et folk som har gått på myke skinnsko gjennom historien og ikke etterlatt seg store byggverk. Et stillferdig folk i i historien.

 

domantrener