Et rent helvete

Et rent helvete.

Det ble en helvetes pine, helhvetes mener jeg, en helhvetes pine å sitte ved de resorter som hadde utsikt mot mine tidligere hveteområder og se en helhvetes gjeng herje på åkrene. For så vidt en dyktig, men like fullt en helhvetes gjeng. Og grensene, grensen var ikke å passere for meg fysisk, bare å se og lide.Jeg tror jeg må være den eneste som daglig kan se inn i helhvete, det som nå lå under en annens jurisdiksjon. Det hørte inn under Fandens rike, visste jeg nå.

Etter hvert skygget jeg de resorter der jeg kunne se mitt tidligere hveteland. Det ble et rent helhvete å observere det og slett ikke det kicket jeg forventet da jeg avhendet de store hveteomrdene mine. Iblant kunne jeg se kjøperen gå rundt og inspisere, avslappet og fans til kar i t-skjorte og shorts og med sandaler. Han så ikke i min retning.

Nei, handle med han Tykje, han Gam-Erik eller Fanden - han hadde mange aliaser, jeg kjente neppe alle - det skulle man vakte seg for. Jeg hadde lært min lekse. Ikke noe kick.

Et rent helhvete!