13.04.2011
Det er blitt onsdag kveld, og vi har vært på biofonoton-behandling i Harstad, mamma og jeg. Jeg pleier be ho på biofonoton gi full trøkk når hun behandler allergi, og etter behandlinga blir jeg trett. I dag sovnet vi på golvet da vi kom heim og hadde spist middag. Mamma er vel den som har mest uttelling av full trøkk der. Hun fikk astma og allergi-oppblussing av det rommet vi overnattet på i Oslo i fjor sommer – et rom med vegg-til-vegg-teppe til å synke ned i, og man kan tenke seg hva annet som har sunket ned i det teppet gjennom årene og etablert et samfunn nedi der. Og det samfunnet gikk til angrep på pappa, mamma og meg. Pappa og jeg ble bare midlertidig tette, men mamma hos mamma trigget det astma og voldsom oppblussing av allergi – og senere masse medisin som hun har vært oppgitt og forbannet på. Men nå har altså fonoton-jenta gitt full trøkk på det, og mamma har kuttet astmamedisinen (både pustepulver og spray). Hun har det, men bruker det ikke, og hun har begynt å klippe allergipillen i to og tar halvparten av dosen. Hun og biofonoton-jenta mener de skal jage allergien så ut at medisin ikke er nødvendig. I alle fall avtale de – til min store ergrelse – en time i den stille uka. Da hadde hun bare plass til en, og jeg ble ikke den ene. Vel, jeg ser jo hvem som trenger det, og jeg er egentlig med mest for selskaps skyld.
Men nå er det straks natt – dog, klokka er bare 20.30, men da starter vi forberedelsene. Det tar oss en god halvtime å være kommet så langt at ABR-maskinen som det siste er bundet på og jeg klar for senga – ikke for å sove, men hva gjør man ikke for husfreden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar