Indigo kontra svart

Jeg forundrer meg ofte over de menneskelige reaksjoner, kanskje fordi jeg har hatt god tid og gode muligheter til å observere og fundere over observasjonene. Jeg gjør meg mange tanker, vel, tidligere hadde jeg bedre tid til slikt, men mine tidligere observasjoner har dannet et fundament, en base, om man kan si det slik, og av den basen kan man hente opp sammenlignende studier – som Miss Marple så elegant gjør når hun løser de mest intrikate mysterier blant annet ved å dra sammenligninger til de erfaringer og observasjoner hun har fra den lille landsbyen hennes, St. Mary Mead. Altså er nettopp det å ha en base for observasjoner og konklusjoner ikke noe jeg alene holder på med.

I mine observasjoner har jeg sett at den som ikke klarer eller gidder legge to fingre i kryss, ofte kritiserer den som legger to fingre i kryss, også for andre. Man da kan man ikke kritisere aktiviteten – det å legge to fingre i kryss – man må finne vikarierende ting å anklage andre for. I mine observasjoner har jeg sett at nettopp disse vikarierende ting ofte er usanne, de er løgner. Paradokset blir da at den som legger to fingre i kryss og er dyktig, lyges på av den som ikke kan eller gidder – og den som legger to fingre i kryss, er gjerne så usjølhøytidelig at vedkommende ikke bryr seg om løgnene og tar ikke igjen. Følgelig får løgnene leve fritt, og avsenderen kan sitte i ro og produsere mer dritt om andre for å trykke ned eller prøve å undergrave deres kapasitet. Allmenn psykologi som jeg antar brukes på alle plan. Man leger seg syndebukker for å maskere egne hensikter eller egne manglende kapasitet. Historien er full av syndebukker.

Samtidig består verden, den lokale, regionale, nasjonale og globale, av tenkende mennesker som ser gjennom og bak de løgner små mennesker sprer om de som evner og makter noe. Heldigvis. Ellers ville jorden vært et stinkende rottehull full av dritt, og det er den ikke. Jorden er slik jeg har observert den befolket av de flotteste mennesker rundt om. Mitt vårønske: la disse flotte menneskene blomstre, og la de andre holde sin dritt i sine rottehull.