Jeg har i dag observert den historia Kjell Pedersen har beskrevet i sin bok Samer og nordmenn bygde byen. I følge ham er Harstadbotn samisk område bebodd av samer. Og sannelig; min uhildrede observasjon støtter dette. I dag slo nemlig mamma og jeg i hel vel en time mens vi ventet på at pappa skulle bli ferdig med diverse i Harstad. Først kjørte vi til ICA i Harstadbotn og gjorde noen små innkjøp. Jeg har forundret meg over at mamma liker å handle der, men i dag skjønte jeg hvorfor. Det er en samisk butikk i et samisk område. Det luktet mental sennagress og nysmurte komoger straks vi kom innafor døra. Det var en total samisk butikk. Bare en ting forundret meg; de snakket nnorsk, selv om jeg mente å høre at det var norsk på grunnlag av samisk.
Så beså vi oss litt i området ovenfor butikken. Jeg så ingen gammer eller lavvoer, men den spredte bebyggelsen, husenes form og ulike tilbygg, det som lå utafor husa; alt fortalte at her bodde samer. Jeg fikk en øyeblikkelig assosiasjon til da vi i høst i Canada forlot hovedveien og kjørte litt opp og nord og kom til bygder som ropte URFOLK mot en. Som i dag. URFOLK ropte det mot meg der.
Ingen mer forskning er nødvendig i det området. Det er bare bortkastet tid og penger.
Med mine to blå øyne har jeg sett,
med min eminente nese har jeg luktet,
med mine sensitive ører har jeg hørt,
med åpne munn har jeg sugd inn miljøet og smakt,
med hele kroppen har jeg følt
og min sjette sans har bekreftet alt de fem øvrige sansene fortalte meg.
Jeg vil bare i den sammenheng vise til at den sjette sans er meget aktiv og spisset i området. Jeg sier bare ett ord; Gimsøy!
Alle mine seks sanser bekreftet samisk område. Avlys alle forskningsprosjekt.
Jeg nevnte innledningsvis at vi handlet på ICA i Harstadbotn. Det var ikke dagens første handlestopp. Vi var innom Kanebogen senter og Helsekostbutikken der for å kjøpe et glass kokos. Her i huset er man like opptatt av hjerneføde enn føde til andre deler, altså kjøpte vi et nytt glass kokos. En teskje kokos og en teskje honning er start på dagen her. Men det er ikke det – uansett hvor viktig det er – som er hovedpoenget her. Saken er at i alle år, så lenge jeg kan huske, har vi hatt en stor - og med stor mener jeg stor – krukke der administrasjonen har lagt mynter og sedler av ulike størrelser. I den krukka hentet mine søsken og jeg (ja, jeg også!) lommepenger når vi trengte det. Det var enken i Sareptas krukke. Den var aldri tom. Etter at vi ble voksne og slutte å hente penger der, forsatte pappa og mamma å stadig legge inn penger. De oppdaget vel ikke at vi var voksne.
Så bestemte mamma seg til å bruke opp nesten alt, unntatt noen slanter som er portvakt og skal vokse der – som naturlig er for en slik krukke. De skal få innholdet til å vokse igjen. Man tar ikke alle egga i et reir, ellers legger ikke fuglene mer egg der. De tror reiret er tomt. Sånn er det med krukka også.
Sedlene gikk først, så 20-kronestykkene, så 10-kronestykkene og 5-erne. Med resten fòr vi til Harstad. Blytung veske. Jeg fryktet dagens handel, og riktignok, på Helsekostbutikken handlet vi for 193 kroner. Da mamma dro opp plastposen og spurte om hun kunne bruke litt av denne, kjente jeg føttene mine være som føttene til Ludvig Holbergs Jeppe på Bierget. Dere husker at Jeppe ikke skulle drikke opp pengene han hadde fått av mor Nille til å kjøpe såpe for, men hva hjalp det når Jeppes føtter levde sitt eget liv og gikk inn på Jakob Skomakers ølbule. Sånn var det med meg også. Føttene snudde i retning ut av butikken og tok meg med. Pappa måtte gå etter meg. Det siste jeg hørte var at hun i butikken og mamma lo og talte opp mynter. Lo. Jeg undret meg et lite øyeblikk, men bare et lite øyeblikk, på om jeg hadde tatt feil og kanskje skulle snu inn igjen, Men føttene fortsatte i samme lei.
Etterpå skulle altså mamma og jeg ICA i Harstadbotn med den fremdeles blytunge veska med en plastpose som jeg mener må være enken i Sareptas plastpose. Den er aldri tom. Jeg så for meg en betalingsrunde og vi danne kork med den plastposen. Særlig siden vi skulle ha bare en pakke smårettebacon, og det ville etter forholdene bli såpass lite beløp at plastposen ville komme opp. Jeg sier ikke mer. Ei heller skjønner jeg at man ikke kan veksle inn i en bank til en mer proper valuta. Og argumentet når æ neste gong e i Bogen, væksle æ inn, men katid e æ der i bankens åpningstid?
Utafor ICA vurderte jeg en stund om jeg skulle hive meg ned og nekte å bli med inn, men så husket jeg at det var i forgangne tider jeg gjorde slikt. Fra en butikkplakat så jeg Rumiko, min eminente advocate på Domaninstituttet betrakte meg og nikke anerkjennende da jeg slepte meg inn i butikken, tapper som bare fan!
Be you warned, både forretningsfolk ogt de som skal handle med administrasjonen, særlig siden det er masse 50-øringer…
*lol* Jeg tror du følte omtrent som jeg et par ganger da jeg var med bror min.
SvarSlettJa, for det første så hadde hadde på seg en sixprece som var brungrå eller noe sånt, og hele den sixpensen var mettet med sjakkpins eller hva det heter, han så ikke *uuuuuT* der han gikk med den sixpencen på hodet. Å kjærevakreveneogtrøste lille meg.. Han gikk inn på postkontoret og skulle veksle inn svenskepenger over til norske, og med DEN dekorerte sixpensen kan du nok selv tenke deg hvordan den dialogen mellom han og den stakkars arme sjelen som satt i skranken på postkontoret utartet seg. Henne turde jeg ikke engang se på. *ler* Jeg var så flau at jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg ville gå, men bena mine var trofast mot bror min som var over i Norge på ferie. Hadde han plastpose med svense mynter.. Åja da! Gjett om han hadde ! Hadde noen bemerket min kjære norske bror som i sine unge dager gjorde svenske av seg... (aha.. nå tror jeg hvor årsaken til hans atferd kom fra.. S v e n s k .. vet du.. s v e n s k! Ja, ai ai ai! akkurat. P r e s i s.. ! Det er der han ble *ødelagt!* *Hahahaha!*
Hva er det som får folk til å komme som et vandrende pengehus i plast? Tungt var det nok å bære og byrden ble lettere når posen ble tømt ut over skranken.. Hjelpes Magne, du har opplevd omtrent samme som jeg. Hva skal vi gjøre med slik herlige skaninger som vi er så glad i at vi aksepterer det meste i fra dem? En mellomting mellom latter og gråt blir et underlige anssikts uttrykk ja? ;O))
For ikke å glemme at han også fant ut at han ville kjøpe jordbær.. Ja, jeg sier det rett ut.. J o r d b æ æ æ r! Åh... det var ikke bare f l a u t men p i n l i g ! DA bestemte jeg meg for at han der.. ?! Nei, han der kjente jeg overhodet ikke! (Jeg var jo tross alt kunde på den butikken og de kjente jo meg.) *Host*
Joa, nå skal du høre det at.. han sto der foran kjøtt disken, og der sto det jordbær i noen kurver opp på glassoverhenget i kjøttdisken altså.. Mmmjah.. vet du hva? Jo, da det ble hans tur for ekspedering, så sa han til damen at han skulel ha j o r d b æ æ æ r.. ! Hold deg fast nå Magne.. Ja, hun eksepeditøren skulle til å levere men før hun kom så langt presterte han å spørre henne om hun hadde en TOM jordbærkurv.. Dama sperret opp øynene og så ganske rart på ham, og jeg fikk stooore øyne. for hva i huleste hadde han tenkt å finne på nå da, tenkte jeg.
MMMjahasann.. Joda ekspeitøren kom med en tom grønn plastkurv og rakte den til ham, hvorpå han takket pent, og sååååå... (huff jeg sitter her og ler-griner).. *snufs* Ja.. han griper tak i først èn full jordbærkurv, og så tar han èn og en jordbær og studerer den for så legge den han godkjente over i den tomme kurven... Når han har funnet bare de fine (som så gjerne ligger på toppen av alle jordbærene) så grep han tak i den neste fulle jordbærkurven, plukket ut de fineste og la så over i den tomme kurven, helt til den tomme kurven ble full.
DA rakte han ekspeditøren sin utvalgte selvplukkede jordbærkurv og forkynte at DEN skulle han ha!
Vet du.. jeg kjente ikke den mannen med den fullbesatte sixpencen med sjakkpinsene da.
Bedre ble det da vi kom heim og jeg kunne nyte store, friske, faste og flotte jordbær. Måtte de få et godt liv på tross av at vi velger helst å se en annen vei, men vi har jo fått temmelig spesielle minner, ja, og hva i all verden skulle vi ha gjort uten dem, da ville vi ha gått glipp av disse fantasifulle gode kjære og nære menneskene rundt oss.;O) Jeg aner ikke hvordan jeg skal få lagt inn navnet mitt her så jeg får bare klikke på anonymstatusen. :O)