Holland og froskelår

Og det ble onsdag, og vi fikk svar på hva det var som var plantet i store rekker og satt opp slik vi så druer dyrket i Canada. Men Marsha sa dette ikke var druer. Blomstringa hadde begynt og lignet ikke drueblomstring. Marsha er født i Kaukasus og kjenner drueblomstene. Ved frokosten spurte vi om dette, og det var epler. Man dyrket epler i stor stil, men beskar og hadde trær i rekker som var ca 1,5 meter høye for å lette innhøstinga.

Borgfrokosten lignet ikke hotellfrokost generelt men den sto ikke tilbake for hotellenes frokostbord. Tvert om. Sunn og god, variert belgisk kost og flere sorter glutenfrie brød, blant annet glutenfrie croissanter. For ikke å snakke om at de hadde sin egen eplejuice fra egne epler. Nord-Belgia dyrker epler som nevnt. I sør så vi ikke de samme eplehesjene.

Dette var dagen for å svitte innom Nederland siden vi likevel skulle kjøre videre nordover fra Hasselt. Planen var å besøke Katja og Greet i Lummel, en av grensebyene til Nederland. Katja og Greet var mine to første ABR practitioners. De er dessverre sluttet nå, men via facebook har vi holdt kontakt, om enn sporadisk. Da vi skulle til Belgia var det naturlig å ta kontakt med dem. Følgelig la vi oss på hjul mot nord og suste uten viderverdigheter over grensen til Holland.

Her må jeg si at pappa og jeg er lodere. Vi kan kjøre og kjøre uendelig bare med nødvendige stopp for å bunkre bil og mennesker. Mamma er ikke helt der. Heller tvert om. Da vi feiret jul i Albania og hadde leiebil, måtte vi møtes på halvveien i våre ønsker. Dermed tok vi noen små turer her og der. Det viste seg at Masha var som mamma og vi hadde ikke før smelt over grensen til Holland, før de antydet at vi skulle stoppe, spise, gå litt rundt etc og ikke bare ligge på hjul til Eindhooven slik planen var. Vel, pappa og min plan. Følgelig stoppet vi og den første og beste lille byen vi kom til, og ikke husker jeg navnet på den. Men det viktigste var at det var Holland og i rein overstadighet over å være i Holland, bestilte jeg froskelår da vi spiste lunch der. De andre kjørte delvis safe. Pappa spise noe indonesisk, Masha spiste en eksotisk omelett, og mamma skulle følge dette med when in Rome do as the Romans do, så hun spiste noe hollandsk – som viste seg å være halvrått kjøtt. En gammel markefinn vil ha kjøttet godt stekt. Jeg tilbød henne og de andre to å smake et lite froskelår. Masha og pappa dristet seg til. Mamma nektet å spise sin venn Cuoppomaddu. Masha raidet en leketøysbutikk etter noen til barnebarna, noe hollandsk, men kjøpte ikke noe, for alt var made in China, og hun fant det billigere i Russland, sa hun. Vi dotet litt rundt i byen med det glemte navnet før vi dotet over til Belgia igjen og Lummel.

Vi hadde avtalt å treffes heime hos Katja. Hun bodde i en spesiell leilighet, sentralt med stor hage og skogsområder som nabo. Enkelte ting kan ikke jeg sette ord på som det heter, og det å møte mine to første ABR practitioner er en av de tinga jeg ikke vet hvordan å beskrive. Vi ble i Lummel flere  timer lengre enn vi hadde planlagt, og det forteller kanskje noe. Det var blitt mørkt før vi returnerte til Hasselt og borgen vår.

domantrener