onsdag 20. april 2016

Nynorsk og bokmål: misvisende begrep



 Flere byer i Belgia.
Alexsander Kielland belyser i «Gift» at ikke all lærdom trenger pugges i rekkefølge og heller ikke alle verb bøyes. Han gjør lektor Aalbom til talerør for det motsatte, at Belgias byer skulle bli nevnt i den rekkefølge de sto i læreboka. Her må jeg dessverre være uenig med Kielland akkurat hva Belgias byer angår. Rekkefølge er viktig, men kanskje ikke på samme setting som den man hadde i skolestuene på 1880-tallet.
 Og apropos det, det året ble min oldemor født, og hun lærte dansk på skolen. Det er blant annet årsaken til at det på samisk ble kalt å dánsket  i betydningen snakke norsk. Neida, neida jeg har ikke mistet tråden. Dette er bare en innledning til noen tanker om skolesystemet, og i dette tilfellet om språkopplæring. Som lektor Aalbom synes jeg språk er viktig. Jeg lurer forresten på om Kielland har lekt seg med navnet til lektoren og drevet språkblanding.  Aalbom = all bom = total bom.
Man har i skolene i dag bokmål og nynorsk, og jeg må si jeg ikke forstår begrepsbruken her. Bokmål slik jeg forstår det er det man finner skrevet i en bok - det være seg på uansett målform - og man skal lete lenge etter et så misvisende navn som nynorsk. Slik jeg har forstått det kommer dagens bokmål – det målet med jeg og ikke – fra dansk og burde ha et navn som forteller om opprinnelsen – for eksempel koloni-norsk, og videre har jeg forstått at det man i dag kaller nynorsk – eg og ikkje – kommer fra de norske dialektene og er slik ekte norsk. Det burde kalles norsk, og det andre, den danske varianten – den jeg skriver nå – kunne kalles k-norsk (kolonistisk norsk) eller d-norsk (dansk-norsk). Nå er jo norsk og dansk såpass nær beslektet at man ikke kan kalle dagens bokmål for et pidginspråk. Der er det vel to meget ulike språk som blander seg til ett språk – a la russe-norsk. Men jeg vil tro at man i Norge under dansk styre utviklet en slags blanding av dansk og norsk, og en slik blanding kalles visstnok pidginspråk. Når så pidginspråket utvider seg videre til et fullverdig språk med egen grammatikk og syntaks, er det blitt et kreolspråk. Så kanskje k’en i k-norsk kunne stå for kreolnorsk.

Jeg minner her på at jeg sager av den greina jeg sjøl sitter på siden jeg skriver et meget formelt kreol-norsk.

domantrener
 Egentlig skulle jeg blogge fra Belgia-oppholdet, men sånn er det når sinnet flyve så vide omkring, det er da jeg husker de sære ting.
Fritt etter Arne Paasche Aasen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar