Og det ble lørdag.

Vi hadde bestilt shuttle så tidlig at vi skulle ha rimelig g-o-o-d tid til å handle på taxfree. Siden dette var et flyplasshotell hadde de frokost fra halv fem. På slaget da satt vi der – og jo da, det glutenfrie brødet vi hadde bestilt manglet. Det samme gjorde betjeninga, så det var ingen å spørre. Det var forresten meget enkel frokost og ikke noe annet å spise. Selvsagt kunne man tømme de små syltetøyboksene av størrelse flueskit og ditto ostebokser. Men vi regnet med at vi hadde så god tid at vi kunne spise på flyplassen.

Da er jeg tilbake til den ekstraordinære situasjonen i Belgia. Shuttlebussen var forsinket. Da vi purret, viste det seg at den hadde stått i kontroller.  Som også vi gjorde på vei til flyplassen sterkt forsinker for både tax-free og mat. Vi måtte løpe bagasjen i vei og sjøl løpe om bord i flyet før det lettet. Dett var dett. På Rygge løp vi om bord i bussen til Oslo. Den går x minutter etter flyankomst. På stasjonen i Oslo peste vi til en drosje, og slik ankom vi Radisson Nydalen der vi skulle bli til dagen etter.

Vi var kommet inn i en stim av negative klemdager. Ryanair går ikke alle dager fra Charleroi til Oslo, så vi måtte reise lørdag, vel vitende om at vi, når vi kom til Oslo, ikke hadde noen fly nordover. Det lille som var gikk grytidlig. Slik ble det en natt i Oslo, og det vil jeg bare si: også jeg ville heller reise rett heim.

Slik føltes det i alle fall da vi slepte oss inn på hotellet og skulle få våre rom. Fra resepsjonen kunne vi se spisesalen med siste rest av frokostservering. Om vi kunne spise frokost?. Jas, sa den hyggelige resepsjonisten. Men da må dere gå straks. Sjekk inn senere.

Ting ble såpass lysere etter mat at jeg orket tanken på å slepe meg opp på rommet og i seng.

domantrener

Dagen etter var Evenes begunstiget med fly, og vi reiste heim.