Politiker og byråkrater

Altså: I morgen bærer det i vei til Oslo på ABR med en hel liten delegasjon med meg. Vanligvis pleier hertingene og jeg å reise alene, men på ABR er saken en annen. Vi læres opp til neste steg i teknikken, og det er praktisk opplæring. Derfor er det viktig at assistent er med. I dette høvet er assistent blitt til assistenter en gross. Anka blir her til i slutten av august, så reiser hun til Bulgaria. Følgelig blir hun her halve perioden fram til neste ABR-runde som  er i slutten av november. Nasim og Goiton overtar etter henne. Konkludert må alle tre i opplæring.  Det er greit. Jeg føler meg som en politiker som reiser med byråkratiet, utøverne av politikken – de som skal iverksette den. Men det er bare artig – unntatt- . Vel, se for dere denne gjengen. Nasim i hijab med fotsidt skjørt. Goiton fra Eritrea. Anka med ikke-norsk utseende  - og så vi andre tre?

Tre gørrkjedelige gode nordmenn kledt slik gode nordmenn som skiter i antrekket som annet som annet enn det at den skal dekke kroppen. Stort sett velbrukt og nedslitt antrekk. Vel, ikke jeg, de andre to! De kjøper seg ikke klær. Ikke det at de ikke har råd. De gidder ikke.  Vel, nå har de jo noen samiske greier som vil passe bra i denne settinga. Følgelig har vi nettopp hatt familieråd. Det er ikke rett ord, men jeg finner ikke annet. Jeg har satt samling i bunn. Tema antrekk. Sjøl skal jeg personlig reise i gravengenser og har overtalt pappa til å gjøre det samme. Jeg prøver å presse mamma til å reise i luhkka og bruke den under ABR-seansene, men hun nekter og sier frekt at  hvis jeg bruker luhkka , skal hun bruke sin. Jeg nekter. Luhkka ! My God! Jeg sier ikke mer. Men noe må jeg kunne presse henne til å bruke under ABR.