De spesielle dager - og det som skjer

Det er farlig å både antyde de spesielle dager + minne på de spesielle dager slik jeg gjorde det i forrige blogg. Det kan få konsekvenser å gjøre slike ting, noen ganger konsekvenser for en sjøl.

Vel, oftest er det bra. det kan gjøre godt å ha en spesiell dag, Men noen ganger kan andres spesielle dager fan tute meg påvirke en annen stakkar sine dager. Et godt eksempel her er 1. mai, en spesiell dag for noen, men som påvirker andre i en annen lei – til å måke snø, klippe plener, vaske vinduer utvendig…

Nå trenger jeg ikke gå lenger enn til meg sjøl for å finne eksempel på det. I dag for eksempel da jeg måtte slite meg opp av senga, var det mamma som vekte meg. Pappa hadde bestemt seg for å ta Per-dagen og hadde kjørt til Harstad. I selvsamme øyeblikk visste jeg hva som ventet meg på badet. Pappa og jeg går på badet hver morgen og gjør grundige morgenrutiner, dusjer, vasker håret – alt. Men når pappa har tatt Per-dagen er det en annen dans for meg på badet. Mamma og jeg dusjer også, men hun bruker stålbørste av den typen man pusser mur med, og skraper over hele meg, Deretter tar hun høytrykkspyler i ørene og skrubber ansiktet med noe hun påstår er rens. Jeg vet jo at det går over og at det blir en følelse av velvære etterpå når jeg er oljet og smurt, men akkurat mens jeg er i prosessen, er det ingen velvære – og min vane tro protesterer jeg. I ord. Ikke med motstand, Med stemme.

Jeg husker en gang så skjedde. Vi bodde heime, og mamma tok den vanlige – men heldigvis sjeldne – sjaininga av meg. Dessverre var saken så at vi la nytt tak. På taket jobbet noen – og fra badet gikk det avlufting over tak. Mamma påstod det var flaks om de ikke kom ned for å se om hun ikke mishandlet meg. De kom ikke. Dessverre. For det kunne ha vært interessant om de så hadde gjort. kanskje jobbet de på den andre sida av taket og fikk ikke delta i renselsesprosessen.

Nå sitter jeg her og er så skrubbet og velsmurt og skal spise frokost mens jeg undrer meg på hva pappa har med seg etter Per-dagen i byen. Han har alltid ett eller annet. Dulejus – bygave – en etterfølger av de gamle lofot-og finnmarksgavene folk hadde med seg når de kom heim etter fiskesesongene.

Klarer noen gjette dulejus denne gangen?
Jeg klarer det ikke.

domantrener