Det er typisk norsk å være god - når man anlegger flyplasser

Da er første natt på Ørredfiskeriet en saga blott – det vil si første natt i denne runden. Reisen hit var rimelig grei uten de store hendinger annet enn at Evenes flyplass ikke lengre har postkasse, så de usle to stakkars brevene vi skulle poste, måtte bli med oss til Gardermoen – hva annet valg hadde vi – og vi antok Gardermoen som Norges trafikknavle hadde det – som de ikke hadde. Men da vi spurte han i assistanse etter postkasse, tilbød han seg å ta med brevene og poste dem. Så da vet dere. Gardermoen er ikke bedre stilt enn Evenes. Og mens jeg er inne på dette med Evenes: på flyet til Oslo satt en skrållhest like bak oss og skrållet om hva som var feil på Evenes. Blant annet hadde de ikke nok bemanning da han kom og skulle sjekke inn, og han skjønte ikke at de ikke kunne bemanne bedre. Nå var jo vi også på Evenes, og jeg la ikke merke til manglende bemanning.

Så nærmet vi oss Gardermoen, og tankene fløy hit og dit – for eksempel da jeg så gråvær og snø. Da tenkte jeg at dette var bakvendt, vi forlot i sol og lite snø, og enda mer bakvendt ble det da tankene rant innom vann (jeg vet ikke hvorfor. Tankene er jo frie og ikke så lette å temme.) Men i alle fall – tankene rant innom vann da vi fløy mot Gardermoen og en flyplass som ligger over - er det Skandinavias eller Nord-Europas største undervannssjø? – mens man i Cape Town snart ikke har vann. For å sitere Norges ukronede MOR: Det er typisk norsk å være god.

Ved utgangen til København kom Ronald fra Tromsø.
Alt gikk greit på Kastrup, bortsett fra at han som hjalp oss fra flyet til bagasjen hadde rullestol og flyplassbil. Rullestolen hengte han fast i flyplassbilen som vanlig og lastet handbagasjen vår i rullestolen. Jeg satt framme og hadde utsikt framover. De andre tre satt bak og hadde orkesterplass til at rullestolen to ganger reiv seg løs og tok av. Til slutt måtte Ronald sitte og holde den fast.

Det gikk utrolig greit å komme seg til shuttle-bussen.
Det ble litt antydning til dramatikk da vi kjørte ut fra leiebilsenteret og på motorvei0en og pappa fra baksetet tok Ronald i dansk tellemåte og filosofien bak den og mamma fra baksetet sa at dette ikke var stedet for et kurs. Men kurs ble det. Ronald kjørte oss suverent til Fredensborg, og som jeg nevnte i forrige blogg gikk alt etter planen helt til vi stoppet sultne hos kineseren. Stengt.

Nå er det torsdag. Vi skal ikke være på ABM-senteret før klokken 14 og jeg blogger om kapp med TVen. Heimfødingene jeg reiser sammen med har funnet NEK 1, og den står på og avventer om det muligens blir en miss Marple episode. Mot miss Marple taper jeg. Derfor er det om å jage på.