En stimulere-gutter-dag

Søndag og morsdag – og her sitter jeg og har hverken gave eller noe annet. Men det vil jeg bare si – det er ikke lett når noen ikke vil ha noen unødig gave. Men det er liksom så kjipt å ikke gi sin mor en gave. Spør noen hva jeg ga, må jeg omstendelig forklare at vi ikke gir mors-og farsgaver. Pappa er likedan og vil heller ikke ha gaver bare fordi det skal gis gaver. Jeg lurer i blant på om jeg er adoptert – for jeg liker å få gaver. Til min 40-årsdag satte jeg faktisk i innbydelsen at gaver var flott. Så fikk jeg da også mange gaver – bare flotte gaver.

Et kjapt søk på Google forteller at morsdagen begynte som et fredsarrangement etter borgerkrigen i USA. Etter en krig er det fronter og skillelinjer, etter en borgerkrig er det enda verre. Da går skillelinjene og frontene innad i et folk. I Appalachene i USA begynte en ung mor, Ann Maria Jarvis, å samle mødrene til forsoning. En Julia Howe ble inspirert av dette og skrev et opprop til mother-s day for peace, men det ble med det. Hun fikk ikke innført mother’s day for peace som offisiell helligdag, men Ann Maria Jarvis’ datter grep fatt i dette og begynte arbeidet med å få en offentlig minnedag for mødre. I 1908 arrangerte hun den første morsdagen. Skikken spredde seg raskt i statene, og i 1914 erklærte den daværende president Woodrow Wilson den første nasjonale morsdagen.

Samme år brøt første verdenskrig ut. Bevegelsen hadde dessverre enda ikke spredt seg til Europa, ellers ville kanskje noen mødre – kanskje mødrene til erkehertug Franz Ferdinand og den serbiske aktivisten Gavrilo Princip, grepet inn. Men det ble krig, og mødrene ble rullet inn i krigsindustrien.

Til Norge kom tradisjonen i 1918 (da sluttet første verdenskrig), og det ble en nasjonal høgtidsdag her også. Men på tur over Atlanteren vred tradisjonene på seg. I stedet for en dag der mødre arbeidet for fred og forsoning, ble det i Norge en dag der mødre skulle oppvartes og dulles med til de grader. Kaffe på sengen, dyre blomster og gaver og anna dall. Langt fra intensjonen med dagen. Fred og forsoning, my ass!

Nå er tradisjonen ikke så forvrengt her i huset, for noen vil ikke ha verken blomster eller gaver eller andre ting som fyrer opp under den kommersielle høytid det er blitt. I hine hårde dager pleide vi spikre sammen noen fjøler og gi i gaver, og de hadde hedersplass på veggen over spisebordet heime.

Jeg dristet meg likevel frampå i år, for da pappa og jeg var på handlan i går, smelte jeg til med en flaske cola til morsdagen. Ikke en litersflaske – det får nå være måte på å støtte kommersiell industri.

Så slik blir altså diverse dager gjort spesiell. Jeg kjenner en som innførte Pontusdagen (la oss anonymisere ham til Pontus). På den dagen skulle ingen mase på ham, han sto opp når han ville, gjorde som han ville og gjorde ikke det han ikke ville. Da jeg først hørte om det, syntes jeg det var en flott ide. Senere slo det meg dette er det de arbeidsløse sier. De står opp når de vil og disponerer dagen som de vil.

Så prøvde jeg å google sønners dag. Kanskje kunne det være noen som hadde initiert en slik dag. Nix, jeg kom til Noah og Arken. Da Arken landet kunne sønnene gå ut med sin familie. Deretter prøvde jeg å google gutters dag og lærte at problemet er ikke at jenter er flinke på skolen, men at gutter underpresterer. Et biprodukt av å finne en dag for oss av hannkjønn generelt. Jeg rotet meg også borti en side om gutter/hjerner/intelligens. En forræder av en mannlig forsker har publisert en studie som viser at kvinners hjerner ikke er underlegne menns. Forræder sier jeg igjen !! I tillegg konkluderer han med at kvinner utvikler kvikkere hjerneceller. Han mener det kommer av at de multitaster seg gjennom hverdagen for å kombinere alt de har ansvar for. Deres verden er mer kompleks og utfordrer hjernen mer. Bullshit!! Likeså sier han at hjernene er ulike. Våre hjerneforbindelser går fra front og bakover. Dette gir en bedre romforståelse. Ja, vi har det, vi menn. Kvinner går seg vill omså på kjøkkenet og finner ikke kjøkkenbenken. Deres hjerneforbindelse går på tvers. det mener denne forskeren kan forklare deres intuisjon (les: overspent. Min anmerking) og prateevne. Det er altså genetisk at smella går i ett.

Det verste er dette med matematikk. Husker dere i de gode gamle dager da enkelte Matteoppgaver ble regnet som for vanskelige for jenter. «Bare for gutter» stod det. Det var den gang, det. Nå er casen en annen. En undersøkelse omkrong standpunktkarakterer i ungdomsskolen viser at jenter skårer i snitt 0,2 bedre enn gutter. Snart får man vel matteoppgaver merket «Bare for jenter».

Gutter og menn i alle land: Foren eder. Sammen er vi streke.
En start kan være en årlig nasjonaldag for gutter og menn der vi snakker hverandre opp.

Hvis ikke DETTE er grunn god nok til å etablere en stimulere-gutter-dag vet ikke jeg.