Så var det helt unødvendig antagelig å fjerne gipsen. Det viste seg jo, heldigvis, at det ikke var blodpropp i beinet. Så nå er stikkinga i mageskinnet med blodfortynnende midler over. Ikke det at det ikke var hyggelig å få heimesykepleien innom to ganger pr. dag, for det var det. Men da måtte vi på en måtte strigle oss og være klar. Alt har en fordel og en ulempe. Fordelene er synlige av seg sjøl. På den andre siden er «ferien» over fra i morgen av. I dag roes egget, og en her i huset strukturerer det nye programmet. I morgen er vi i gang igjen. Vi må antagelig flytte om på en del på Instituttet for å gjøre plass til blant annet å ta ladder i bruk igjen. Da må ABR senga flyttes, og skal det bli plass til det, må backsving ut. Backsving er ikke program i denne perioden. Gud vet hvor den skal settes. Sterke krefter, fysiske sterke krefter – meld dere gjerne til omstrukrutering på instituttet. De mentale og psykiske krefter er oppe og går her huset – ban k i bordet.
Vi fikk altså en telefon fra Hartad sykehus i går om at vi ikke var smittebærere og at vi kunne komme inn straks til ultralyd av beinet. Siden Kanya og Viola likevel ikke kumme stikke innom på formiddagen, dro vi umiddelbart til Harstad, lagret med det den ringende legen ba oss ta med: mat og lesestoff i tilfelle lang ventetid. Siden vi hadde laget vaffelrøre ferdig til Kanya og Viola skulle komme, stekte vi vafler og tok det med oss. Som lesestoff rasket vi med oss siste «Ottar» fra Tromsø Museum. Så ble det ingen lang venting i Harstad likevel. Bare såpass at vi rakk å bla litt i «Ottar» og velge oss lesestykke. Det ble artikkelen:”Ble Norge samlet nordfra?”. Jeg tror mamma savner å lese høgt. Både pappa og hun leste høgt for oss til vi var langt oppe i ten-årene, og mamma leste antagelig høgt på skolen. I alle fall har hun begynt å lese høgt når vi venter ett eller annet sted.
Hun begynte på den artikkelen, og vi kom så langt på den at jeg nå har blitt tvilende til om de islandske sagaene er pålitelig. Enligt denne artikkelen kan man stille spørsmålstegn ved om Norge ble samlet til ett rike ved slaget i Hafsfjord. Hvis da slaget i Hafsfjord har funnet sted, enligt artikkelen. Forfatteren mener en del av sagaen vi underbygger Norges historie med, er fiksjon. Det interessante her er hva norske historikere er fornøyde med er Norge. Hvor mye samlet han egentlig, denne Harald Hårfagre som sannsynligvis er en fiktiv person? Samme det siden han muligens ikke har eksistert. I alle fall ikke da. En engelsk historiker har en senere Harald Hårfagre i slaget evd Stanford bru. Der har de islandske sagaene Harald Hårdråde.
Samme kan det være, men om den langhårete hippien som i Norges historie kalles Harald Hårfargre ikke har levd og er en fiktiv person, da er vel den smellvakre samejenta, samekongens datter, også en fiksjon. Faen heller. Der rauk samenes muligheter til å skryte av sameblod i kongeslekta. Kanskje er det fiksjon også om det kongsemnet som bodde i nord og fikk sjøsamenen til å bygge seg båter. I Grovfjord mener man at han kan ha bodd der.
Det er jammen ganske spenstig og farlig å skrive historien ut fra noen få eller i dette tilfellet en kilde. I artikkelen kalles deler av Sagaen en fiksjon. Det er ikke bare Harald Hårfagre som muligens er en fiktiv person. Det samme gjelder Kong Arthur av England, han med ridderne om det runde bord, og han var visstnok samtidig med sin eventuelt fiktive bror her i nord.
Tilbake til sporet. Ultralyden viste ingenblodpropp, og vi ble bedt om å dra opp på medisinsk avdeling. Som vi gjorde, og meldte oss der. Vakthavende lege som hadde ringt oss om morgenen, var ikke til stede, og det virket som om man ikke helt visste hva nå å gjøre med oss. Men plutselig sa det hei bak oss. Der var Ann Ragnhild kledd i hvitt. Første trodde vi det var hun som var vakthavende. Det var det ikke, men hun fikk orden i sakene og ba noen ringe så og så. Typisk den der Broderstadgjengen på andre siden av myra, sa mamma etterpå. De har og får orden på saker og ting.
Vakthavende lege kom. Jeg hadde skrevet et brev til avdelinga og hadde med bøker, for jeg var imponert over at ingen der han-net meg, snakket til mamm og pappa og omtalte med som han, mener jeg. De snakket direkte til meg. I tillegg tror jeg de virkelig sto på for å finne en løsning på den gipsløse foten.
Nå har vi sovet en lang natt og sitter ustriglet i sofaen før vi skal ta frokost. Deretter blir troikaen delvis oppløst til forskjellige forberedelser og forsinkede aktiviteter. Men nå er det mat.
domantrener
PS. Jeg er virkelig -løs for tiden. Bakterieløs, gipsløs, blodproppløs, håpløs, giddaløs og andre løs-er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar