Med fotsolene først ut i verden.

Altså, jeg startet ut i morges med vel 200 dollar i lommeboka og mente at dette skulle være status når jeg var tilbake på Hyatt. Man trenger jo ikke vrenge lommeboka for en skit-tur til Amishland, -trodde og mente jeg. Men som man vet, troa kan vakle og meninger skifte – kom senere hen til andre konklusjoner…. Jeg sitter her på Hyatt med tom lommebok og et visakort som har luftet seg, og spør noen til hva, ja så vet jeg ikke. Har andre erfart å dra på handel og komme heim etter å ha brukt en masse penger – og så lurer man på til hva? Hvis det er det som er shopping – løpe fra sted til sted med halvåpen lommebok fordi man ikke rekker å lukke den mellom hver stasjon, ja da har jeg shoppet i dag.

Foruten noen julegaver har jeg så vidt jeg i farta kan erindre, kjøpt sjokolade (som jeg ikke liker og absolutt ikke spiser), et fat (som jeg absolutt ikke har bruk for) og diverse tulleskilt ikke engang et loppemarked vil ha. Da vi i kveld kjørte heim fra Amishland bestemte jeg meg for en ting: når vi kommer dit igjen i april, skal vi ikke til det mannskit-pengesløselandet. Jeg skal sjekke på kartet om det ikke finnes noe annet sted å dra til. Og jeg skiter i at noen her sier at et nytt sted gir nye fristelser til lommeboka.

Lille Emma Margret er den rene ræseren på de amerikanske highways der hun suser oss fram til ulike steder. Og jeg troner i redersetet med føttene oppe på dashbordet som vanlig. Jeg pleier tenke at jeg gjør verden med fotsolene først, og det er kanskje ikke så dumt hvis alternativet er å stupe ut i verden med hodet først.

I går var vi på det forjettede Chestnut Hill, og høyere makter skrudde på dusjen over oss så det ikke var gåanes i gata der. Følgelig var vi bare innom Farmers’ Market som stadig bygger om og slett ikke er det koselige og kaotiske markedet med all slags ting vi først traff. Men noe var det samme. Han som solgte spesialoljer var der, og han kjente oss igjen, selvsagt, fra forrige gang vi var innom og kjøpte 14 flasker olje. Ikke så rart egentlig. Neppe noen som bunkrer slik. Denne gangen kjøpte vi bare 14 flasker til sammen (lille Emma Margret kjøpte 3 av disse). Men som Ester på Svalbard som solgte en masse diverse til Klaus på kanten, solgte han oss denne gangen masse glutenfrie og økologiske cookies og brownies. Senere slo ¾ av oss oss ned på Pizza Fiesta, som også er en gammel kjenning, mens ¼ - som ikke har vært på Chestnut Hill siden 2006 – våget seg ut i gata i regnet.

(Her slo sensuren til, så den delen av bloggen som skulle komme i dette avsnittet er meldt at det vil falle for sensur om jeg våger meg på å nevne det minste om noe av det alternative 2/4 av oss har prøvd her. Og av disse 2/4 gikk ¼ enda ett stykke lenger. Og noen og enhver skulle ha vært flue på veggen når de 2/4 drøfter sine erfaringer angående det unevnelige.

Jeg skal ikke gjenta min sympati med pressa i de land der sensuren er beinhard).

I morgen skal 2/4 av oss virkelig slå til og hvile ut: spise frokost, sove lenge, stå opp og kjøre til Chestnutt Hill for middag på trappa etc, mens 2/4 gjør de ting man ikke får omtale.

Fan for en sensur.

domantrener

PS: Vi har mistet hårbørsten.

PS2: Vi nekter å kjøpe en ny siden vi har flere heime.

PS3: Vi har enda en kam.

PS4: Hvis den forsvinner…