Mammas fem ord:
allmektig, Kain, sang, midnattsol, GOKK
Den allmektige betraktet sitt skaperverk, så er sagt i alle skrifter. Han betraktet sitt skaperverk, og han var fornøyd. Så er der også sagt.
Den allmektige hvilte etter en hard tørn. Han hadde skiltvann og tørt land, han hadde laget en hvelving, han satte sol, måne og stjerner på denne hvelvinga, han hadde beplantet, bedyret og befolket sitt skaperverk. Nå ville han hvile.
Mens den allmektige hvilte, gikk livet på hans skaperverk sin skjeve gang. Ok, noen ganger sin rette gang, men også sin skjeve gang iblant.
Etter sin lange hvile så han ned på sitt skaperverk. Det meste hadde gått bra mens han hvilte, men noe var gått rav ruskende galt. Han så en urett skje blant dem han befolket sitt skaperverk med og visste han at han måtte gripe inn. To menn forberedte et offer til ham. Den ene hadde jaget opp et lite forsvarsløst dyr, et dyrebarn, tilberedte kjøttet og la det på alteret. Den andre plukket urter, grønne vekster og frukt og tilberedte det. Han var vegetarianer og otret det beste han visste.
Den allmektige betraktet disse to i forberedelsene. Han ville betraktet det nærmere. Dette så interessant ut. Den allmektige startet ved vegetaralteret og betraktet offeret grundig. Han smakte på maten. Godt! Så betraktet han dyreofferet. Han smakte på maten. Godt! Han likte variasjon i ofrene. Tilfreds vendte han heim.
Den allmektige så ikke skyggen som steg opp fra underverdenen og la et gresstak over vegetarofferet. Dette hindret røyken i op stige oppover, den la seg flat bortetter markene. Røster ropte og pekte på vegetaralterets røyk og ropte at den allmektige ikke godtok dette offeret. Bibelhistoriens første brodermord skjedde. Uten noen rettergang drev de vegetarofferets mann, Kain, ut i ørkenen. Den allmektige snudde seg akkurat da. Han så det folket ikke så, den flirende skyggen som forsvant ned i underverdenen.
Den allmektige gråt. Han hadde ikke vært ansen nok og sett om sitt folk. Enda en uskyldig var fordrevet ut i ørkenen. Den allmektige fulgte Kain ut i ørkenen, og der tegnet han sitt bumerke på ham, et merke på at Kain og hans etterkommere alltid ville ha hans beskyttelse på grunn av det allsidige og humane offeret. Bumerket hadde også en tonal markør. Den allmektige endret lydene som kom fra Kain og senere fra hans etterkommere.
-Som ditt offer sang for meg, skal dere tungemål synge meg til glede, sa han.
Så ledet den allmektige Kain slik han hadde ledet Abraham og senere skulle lede folket sitt ut av Egypt. Men nå ledet han Kain. Gjennom flatland, over fjell, over vatn, over elver og til de kom til et annet land. Den allmektige sa:
- Dette landet gir jeg deg og dine etterkommere. Som deg er landet allsidig. Det er vilt og vakker. Her skal din slekt vokse og bli tallrik, dine etterkommere skal bli rike på riktige ting og fattige på annet. De skal likevel være de rikeste. Jeg vil alltid spesielt følge din slekt. På mitt bumerke vil jeg gjenkjenne dere. Den allmektige gjentok sitt mantra.
-Som ditt offer sang for meg, skal også dine etterkommeres tungemål synge meg til glede, sa han. Min hug skal gledes ved det.
Den allmektige betraktet det landet han gav Kain og hans etterkommere. Han ville gjøre det enda mer spesielt! Den allmektige strakte på seg, grep fatt i himmelhvelvingen og dreide den delen som lå over Kains land.
- Min sol vi i perioder skinne for ditt folk dag og natt, sa han. Da skal dere høste under midnattsolen. I andre perioder hviler sola. Da hviler også jeg. Dere skal også hvile da. Dere er det eneste folket som følger mitt og solens rytme. Det er et tegn på pakten mellom meg og dere. På deres syngende tungemål vil jeg kjenne dere igjen uansett hvor dere er. Kain nikket. Den allmektige fortsatte:
- Jeg vil også gi landet deres et navn, som et videre symbol på pakten mellom meg og dere. Dere skal kalle landet GudsOgKainsKaanan.
Generasjonene etter Kain bor fremdeles i landet GudsOgKainsKaanan, i landet GOKK, og i sitt daglige virke synger deres tungemål til den allmektige.
domantrener
Altså: Om det ikke kommer noen blogger fra meg på en stund, er det fordi jeg tar bloggepause nå. Kommer sterkt tilbake senere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar