Solvors fem nye ord:
edderkopp, skygge, hekseskudd, sølv, grav
Alle små vesener har sin máddu, sin urmor, en beskytter av de vesener som er mindre og svakere. En máddu har også vi mennesker. Men denne litte snutten er om edderkoppens máddu.
Hun så at hennes urbarn hadde store smerter på grunn av et hekseskudd. Dette skulle han ikke trenge drages med til sin grav. Men hun avventet. Helst skulle edderkoppen sjøl overkomme dette, men tidene gikk, og han ble en skygge av seg sjøl. Da måtte edderkopp- máddu gripe inn.
Akkurat den dagen var edderkoppen så ilel plaget av hekseskuddet at han bante og svor på alt og alle, og mest på lille Petter edderkopp som klatret opp og ned av hatter, og her lå han – eller rettere sagt – her krøkte han seg fram p\å magen hvis han da i det hele tatt klarte bevege seg.
I den verste regla, den groveste bannskapen, kom edderkoppurmora.
- Tale er sølv, men tie er gull, sa hun. I alle fall i denne situasjonen.
Edderkoppen skvatt til. Jo da, han hadde hørt legenden om en urmor, men alltid betraktet det som legende kun. Men dennsvære, hårete, glinsende mangefotede giganten framfor ham, var det hans máddu, hans urmor?
Edderkoppen besvimte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar