12.03.10.
Tusen takk for innspill til navn på tjernet vårt; Domantrjernet og Gullsnortjernet. Begge navn er flotte. Tjernet har for øvrig utviklet seg til et skikkelig vannhull der skogens ville dyr drikker. De siste dagene har tre store elger slått seg til der. Den første dagen bare drakk de av det og forsvant. Men nå har de slått seg til der.
Turvis har vi holdt linga åpen til kommunen med melding om at vi er isolert siden tjernet har vokst til upasserbare dimensjoner. Men teknisk sjef hevder at hele Skånland er et jævla tjern for tiden, så vi har ikke sett mye til dem. Nå kan det være skiten det samme, for de tre store elgene rett nedafor her er også upasserbare. Bilene har vi parkert på en av nabogårdene på den andre siden av tjernet, men akkurat det hjelper ikke stort nå. Gangveien rundt vårt tjern er voktet av elger. De vokter vannhullet sitt,
I morgen skal mamma ut, og hun skal vasse over gjerdene og gjennom snøen til naboen for å komme til en parkert bil og samtidig unngå elgene. Personlig tror jeg at når hun runder hjørnet hos naboen, står elgene der. Om ikke de samme elgene, så i alle fall elger. Og bra er det. Hun trenger ikke fly og sløse bensin til Harstad. Alle viktige ting kan vente, mener nå jeg. Lørdag var vi på glutenfri kafé i Harstad, så vi har jammen vært nok ute i verden for en stund. I så måte gjør det ikke noe at vi er totalt isolert her i skogen.
Ellers er jeg tvangsklipt en centimeter. Jeg liker langt hår, men mamma påstod jeg lignet på tegninga av Dunddor-Heika i boka med samme navn. Gjør det noe da? jeg er jo dondor-slekt, om enn ikke etterkommer av Donddor-Heika så i alle fall av gamle Ole Nilsen Dunddor.
24.12.10.
Uker har gått siden sist jeg blogget, og hva har jeg egentlig hatt det så travelt med disse ukene siden jeg ikke har blogget? Ok, det påstås her at jeg har skrevet i alle ledige stunder. Det er for så vidt sant.
Vannet vårt har blitt en haug med gamle minner. Plutselig en dag stod vanntyvene og drenerte det ut. Også elgene er forsvunnet. De ser vel ingen gagn i de bulkene som er igjen etter vannet. Jeg savnet både elgene og vannet, men jeg later til å være mindretall i den saken.
Ellers har jeg fått en hyggelig mail fra en dansk jente, en domantrener, som ønsker å skrive om sin situasjon, og Carol Newell på Family Hope Ccenter bad henne kontakte meg. I forhold til den unge jenta er jeg senior, så nå kaller jeg meg seniorrådgiver. Artig. Fin tittel. Lønnsklasse hemmelig, og det verste som kan skje er at jeg ikke fungerer i jobben og får sparken og en feit fallskjerm. Kjenner jeg domantrenerforholdene rett, er det en feit fallskjerm i ordets rette betydning. For øvrig et godt ord for den som skal lande fra de store høyder, de svimlende høyder, og akkurat slik føler jeg det nå. Jeg er redd jeg må lande fra de svimlende høyder.
Om tre dager reiser vi til Oslo på ABR-session. Ekstra bonus blir det å treffe de andre ABR-ere igjen. Uka deretter til Pholadelphia.
David Livingstones hjerte er begravet i Afrika, resten i Westminster Abbey. Jeg kan forstå det. Jeg har et hjerte for Chestnut Hill som er blitt vår heim der. Det siste året har folk begynt å hilse kjent på oss. Chestnut Hill i mitt hjerte.
Ellers må jeg flire til mamma og pappa. Mamma nektet pappa å gå på taket for å måke. Hun hadde gjort avtale med en ungdom som skulle måke. I dag måtte hun bort i tre timer, og gjett hvem som fløy opp på taket i de tre timene og skuffet ned det som skulle ned. Ha ha, sier jeg bare. Nå må hun holde seg heime og passe på, for pappa sier han er like sprek som for 20 år siden, så hva neste blir, er vanskelig å si. Ha ha sier jeg bare.
domantrener
Takk for de fem ord. Jeg liker å prøve å lage historiene på en annen måte enn det jeg tror giveren signaliserer med de fem ord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar