hålkeføre, snyslaps, kalkulator, sommerfugl, austavind

hålkeføre, snyslaps, kalkulator, sommerfugl, austavind.

Blogg.

Regnet pisket hardt i vei. Aldri hadde det trodd at det hadde slik en styrke, at det kunne piske med slik kraft. Men det pisket. Og pisket!

Regnet hadde aldri sett seg selv som sjef over noe. Det hadde aldri sett seg som noe i det hele tatt. Det var der. Og slik var det bare. Det var bare der.

En dag, det var enda noen dager etter at det hadde pisket med slik kraft, ble regnet syk. Svært syk. Det var svært sjelden at regnet var syk, faktisk hadde det ikke hendt før i det hele tatt. Det ble alvorlig oppstuss rundt det, bekymring og nervøsitet fulgte regnets sykeleie Regnet sjøl sa ikke noe. Det var bare syk. En dag samlet de andre seg på tunet hos regnet. Dette gikk ikke lenger! Her måtte noe gjøres! Men hva?

Siden sykdom hos regnet var uvanlig, var det også uvanlig å behandle sykdom. Derfor denne rådslagninga på tunet. Mange hadde forslag til hva man kunne gjøre. En hadde faktisk tatt tempen på regnet. Den var foruroligende. Alle var bekymret. Regnet kunne ikke bli liggende slik, syk og uopplagt.

Det ble austavinden som brøt gjennom. Den ville prøve å dra ut i verden og søke om hjelp til regnet. Austavinden hadde den fordelen at hålkeføret som hadde ligget like lenge som regnet, ikke var til hinder for den. Heller ikke snyslaps eller anna slikt ville hindre den, mente austavinden. Dessuten var den sterk, sa den og kunne kile seg fram, kile seg fram gjennom sprekker og skar, like lett som den kunne slå inn vegger og brøyte seg fram i terreng. Det måtte bli den som skulle dra ut i verden etter hjelp til regnet, mente den og nikket bestemt der på regn-tunet.

Og slik ble det at det ble austavinden som skulle give it a try! Austavinden var internasjonal. Internasjonal som den var, ferdes den overalt. Overalt var austavinden, fra alle kanter drev den seg fram. Alle visste det. Jo, det måtte bli austavinden som skulle give it a try.

Gruppen på regn-tunet løste seg opp. Ikke lenge etter var austavinden på tur. Lett som en sommerfugl steg den opp og la ut i verden. Den holdt skarpt utkikk selv om den ikke visste nøyaktig hva den skulle se etter, men den visste at når den så det rette botemiddelet ville den straks vite det – at det var just det botemiddelet han så etter. Han visste bare ikke i jord, luft eller vann. I ild antok austavinden han ikke ville finne det, men bestemte seg til uansett å holde åpne øyne også der. Øyne og øyne, fru Blom. Austavinden smilte litt. Åpne sanser burde han vel heller si.

Austavinden plystret varsomt som en sommerfugl om de fire verdenshjørner og gjennom sprekker og gliper, den raste over knauser og bakker, den freste som en drage innom alle mulige ting i dens vei. I kjølvannet av dens ferd lå opprørt hav, sandstorm og snyføyk. Snyslaps stod etter ham. Veier ble stengt og skipsfart innstilt. Men det så ikke austavinden. Den så seg ikke tilbake, sanset seg ikke tilbake. Den ellet etter det som kunne gjøre regner frisk.

Austavinden var nær ved å gi opp. Fire ganger hadde den rundet de fire verdenshjørner. Den la sammenbitt ut på den femte runden. Fant den ikke noe nå, ville den returnere og medgi at den nok likevel ikke var den rette til å lete etter det som kunne gjøre regnet frisk.

Austavinden rundet det siste av verdenshjørnene i en oppgitt og deprimert susing. Den hadde ikke guts til mer enn det å bare sakte suse om det siste verdenshjørnet før den returnerte heim. Da så den det! Hjelpemiddelet. Botemiddelet!

I ett nu visste den at dette var det regnet trengte. Den seig sakte nedover, la seg flat over jorda og smøg seg framover. En flau vind. I et butikkvindu så den en moderne kalkulator, nesten en regnemaskin. Den! Den! Den! Austavinden smøg seg inn gjennom et vindu med en ørliten luftssprekk, omfavnet kalkulatoren og braste ut av vinduet. Etter den lå pulverisert glass og glass-skår, men det sanset ikke austavinden. Den så seg ikke tilbake.

Men i lokalavisene kunne man lese om et uforklarlig innbrudd midt på dagen. Ingen hadde sett noe, ingen hadde hørt noe, unntatt en liten gutt som hadde hørt en lyd som av en svak kattefresing. Men ingen la vekt på det han sa. Mysteriet med det knuste vinduet ble senere gjenstand for parapsykologisk forskning. Men det viste ikke austavinden. Og om den hadde visst det, hadde den ikke brydd seg.

Den landet hos regnet, åpnet favnen og la kalkulatoren, regnemaskinen, på senga der regnet lå helt avkreftet. Her, sa han. Dette er kanskje hva du kan trenge. Regnet satte seg opp i senga og betraktet kalkulatoren, regnemaskinen. Regnet trykket på en av tastene – det regnet mildt og sakte. Den trykket på x 3. Det regnet tre ganger sterkere. Den trykket på + 4. Regnet økte i styrke. Slik satt den i senga hele dagen, den trykket og sendte regn-ing ut i vereden. Regn + +, regn - -, regn x x, regn : :.

Over jordkloden herjet de underligste regnvær, milde og harde, svake og sterke, sakte og raske. Meteorologiske institutt ble satt i alarmberedskap. Meteorologer ble kalt inn fra sine fridager.

Men regnet så det ikke, sanset det ikke. Han trykte på regnemaskinen, og om han hadde sanset aktivitetene på jorden, hadde han ikke brydd seg. Ikke austavinden heller. Den brydde seg ikke. Den satt ved peisen og leste. Ingen andre brydde seg heller ikke.

Derfor – og det forundret meteorologene – falt regnet i ulike strømmer – kaskader, hølj, dusjregn, små vanndråper, pøsregn, styrtregn, yr, you name it! Men det falt rett ned! Ingen vind! Ikke et vindpust flyttet regndråpene vertikalt. Regnet var horisontalt.

Ennå i dag undrer meteorologer seg over det ustabile regnværet som til tider herjer over kloden.

domantrener

Takk for de fem ord. Gi meg fem nye. Jeg har skrivekløe og emnetørke.