stallo, morgentåke, undring, luftspeiling, jordbærhøst

Vigdis sine ord:

stallo, morgentåke, undring, luftspeiling, jordbærhøst

Lenge siden det hadde vært en så god jordbærhøst, tenkte gutten der han krøkte seg i jordbæråkeren og tyvspiste bær. Han hadde hørt foreldrene bruke det ordet, jordbærhøst. Lenge siden det var en så god jordbærhøst, hadde en sagt. Gutten indre seg over ordvalget. Jordbærhøst? Var det ikke bedre å si mye bær, undret han seg, men lot undring være undring og spiste videre. Uansett hva man kalte det, godt smakte denne jordbærhøsten i alle fall.

Jo da, jo da, han visste at nettopp det å vasse ut i jordbæråkeren for bare å spise, var ikke helt stuerent. Heldigvis var foreldrene B-mennesker, og hvor han hentet genene som gjorde ham til A-menneske, visste han ikke. Men han gav blaffen i det. En eller annen forfar eller formor. Men en fordel for ham var det uansett.

Grytidlig morgen mens foreldrene sov, ruslet han ut i jordbæråkeren og tok dagens første måltid der. Intet hindret ham i det. Han spiste sitt første måltid der i regn, morgentåke, sol, you name it! Jordbæra var alltid gode. God jordbærhøst, tenkte han. Smakfull jordbærhøst.

Gutten smilte i jordbæråkeren og husket eventyret han hadde blitt fortalt om jordbær-stallo. Han var ikke gammel før han skjønte hva som lå bak eventyrene som han noen ganger mistenkte ble laget der og da som et ledd i å oppdra ham. Jordbær-stallo var et slikt eventyr. Faren sa ikke at han ikke måtte vasse ut i åkeren hele tiden. I stedet laget han et eventyr om stallo som bodde i nærheten og hvilke restriksjoner stallo til ulike tider hadde. Gutten smilte. Han var ikke gammel da han skjønte hensikten bak noen eventyr. Han hadde lest en bok om Idjastallu. Den skulle få unger i seng i rett tid uten at man sa noe om sengetid. Unger lærte av eventyr og fortellinger i samisk tradisjon.

Voksen fortalte. Men tro om barn kunne kullkaste rekkefølgen, snu opp ned på den, for å si det slik. At unger fortalte foreldre eventyr for å oppdra dem? Gutten så utover landskapet. Eventyrene ble ofte knyttet til naturfenomen.

Han bestemte seg. Han skulle fortelle foreldrene4 et eventyr om stallo av luftspeilinga. Luftspeiling! Han smakte på ordet. Det smakte like godt som jordbærhøst. Stalloen av luftspeilinga gav andre synspunkter hva morgengryets spising av jordbær angikk enn denne jordbær-stalloen. Og luftspeilings-stalloen var sterk, sterkere, sterkest.

God og mett og rød om munnen gikk gutten til frokostbordet for å fortelle. Luftspeilings-stallo, here I come!

Vigdis sine fem nye ord:

tankefull, skarpsindig, innfallsvinkel, sjofel, knaus

Sjofle innfallsvinkler kan ikke skjules bak skarpsindighet image.

Hilsen tankefull M. Knaus